Hva vil skje med sønnen min om jeg blir psykisk syk?

Så fint at du tar kontakt når du ikke har det bra med deg selv. Du viser en ansvarlighet og omsorg for din sønn som er utrolig fin og viktig. Jeg forstår godt at det er vanskelig å vurdere hva du bør gjøre i en slik situasjon som din. Selv om du er syk så er du jo like glad i og knyttet til sønnen din - og han til deg - vil jeg tro. Jeg kan tenke meg at det gjør det skummelt å si ifra at du er sårbar, i frykt hva som da vil skje med dere som familie. Likevel syns jeg det er riktig av deg å be om hjelp, for hvis ikke du gjør det kan det hende du får det så dårlig med deg selv at du ikke lenger klarer å se din sønns beste og at han dermed ikke får den omsorgen han trenger.

Det er vanskelig å si hva som konkret vil skje om du blir tvangsinnlagt, for jeg kjenner ikke til detaljene i helsen din og i situasjonen din. Men jeg vil tro at de som eventuelt hjelper og tar i mot deg i psykisk helsevern vil samarbeide med deg om å finne en god løsning for deg og sønnen din. Det kan for eksempel være at han kan bo hos moren din for en periode, eller hos en annen person han er kjent med (f.eks en ansatt fra barnehagen hans, en venn du har, eller en nabo). Det kan også hende han kan være litt hos deg selv om du er syk, men at du får støtte av noen som er der sammen med deg så du klarer det. Man tenker alltid på barnets beste i en slik situasjon som den du beskriver her. Stort sett er barnets beste å være hos noen voksne de allerede er trygge på.

Dersom en forelder blir innlagt i psykisk helsevern er det vanlig at barnevernet kobles på familien for å kunne støtte. Det at barnevernet kobles inn betyr ikke det samme som at man tar barnet vekk fra forelderen. Det kan like gjerne bety at barnevernet gir den syke forelderen veiledning og råd. Eller det kan være at de gir økonomisk støtte til en annen voksen som kan bidra som omsorgsgiver. Det kan også være et samarbeid med barnehage/annet. Senere kan det være et samarbeid med deg om å styrke deg til å klare morsrollen etter at du kommer tilbake fra en eventuell innleggelse. Barnevernet skal altså sikre at barnet får den omsorgen det trenger, at det får trygghet og emosjonell støtte uansett om en forelder er syk.

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du har hatt noen tøffe ungdomsår, og i tillegg ble du mamma veldig tidlig. Da tenker jeg det ikke er rart at du får det vanskelig med deg selv nå når du er eldre. Både depressive tanker og selvmordstanker er normale reaksjoner på vanskelige livvsituasjoner. Men det er viktig å tørre å be om hjelp for å få det bedre - det fortjener både du og sønnen din!

Jeg håper du får den støtten du trenger for å komme styrket ut av dette og jeg håper du vil møte på noen som viser forståelse for både deg og sønnen din om du sier ifra at du trenger hjelp.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som jeg tror du kan ha nytte av å lese. En av dem handler blant annet om det å ha psykisk syke foreldre. Den bør du lese. Lykke til videre, alt godt til deg<3

Hilsen familiterapeuten i ung