Er det normalt å føle seg «gal» av angst?

Hei,
Det kan være veldig slitsomt når tankene våre henger seg opp i ting i så stor grad som du beskriver.

Det er ikke uvanlig å utvikle angst for sykdommer. På samme måte som at noen er ekstremt engstelige for å få somatiske sykdommer som f.eks. kreft - slik som du har vært i perioder, kan noen være mer bekymret for psykiske sykdommer. Jeg synes ikke det høres ut som du holder på å bli sprø, men det er tydelig at den delen av hjernen din som styrer frykt, har hengt seg litt opp i bekymringer for helse, og nå psykisk helse. Det er ikke farlig, og absolutt ingen krise. Denne typen angst er lett å jobbe med, og det er mange ting man kan gjøre for å få det bedre.

Du er hverken gal eller utviklet mer alvorlig psykisk lidelsene, men det tror jeg du egentlig vet. Det som er lurt å huske på, er at det finnes ulike grader av psykisk sykdom. De aller fleste mennesker opplever tøffe tider i løpet av livet, og har kanskje nok symptomer til at de faktisk kunne hatt en diagnose som f.eks. angst eller depresjon. Andelen mennesker som opplever alvorlig psykisk sykdom, er veldig mye lavere.

Mitt råd til deg for å takle denne redselen, er først og fremst at du ikke skal stresse over den. Hver gang du får en bekymret tanke, skal du tenke at denne tanken er helt ufarlig, og at den kan få lov å være der. Selv om tankene er der, trenger du ikke å tro på de. Vi kan tenke de rareste ting, men bare fordi vi tenker det, betyr ikke det at det vil skje. Tanker er ikke farlige.

En annen god trøstetanke kan være å akseptere at det du er redd for er utenfor din kontroll. Det å leve med risiko er en del av livet til alle mennesker. Vi risikerer hver dag å bli fysisk eller psykisk syke, å bli skadet, å miste noen vi er glade i osv. Vi må alle akseptere denne risikoen, for der har vi ikke noe valg. Når vi lærer oss å leve med alle farene i livet, klarer vi å ha det mye kjekkere!

Jeg synes ikke du skal behøve å bekymre deg så mye for ting som det du gjør nå. Det er mye hjelp å få, og jeg anbefaler deg å oppsøke fastlege eller helsesykepleier på helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i. De kan hjelpe deg med å takle frykten din, eller de kan henvise videre dersom det er behov for mer spesialisert hjelp.

Masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykolog