Jeg skriver en lang tekst til dere.

Hei - igjen!

Jeg tror du har rett i at det av og til er nok å skrive ned tanker, samme hvor usammenhengende og rotete de er. Det å skrive ned det en tenker, hjelper en ofte til å samle tankene og til å forstå seg selv bedre. Kanskje er det slik at det ikke er noe spesielt du lurer på nå?

Men; du er innom noen temaer jeg tenker det kan være ok å si noe om.

Når en er 14, er en på full vei inn i kanskje den aller mest krevende perioden av livet; puberteten. Den kan være slik du veldig godt beskriver det i teksten din; en kan føle det som at hormonene raser rundt og en kan kjenne seg ustabil både i seksuell tiltrekning og i humør. Noen kan begynne å lure på hvilke kjønn en blir forelsket i og kåt på, mens andre registrerer at det skjer.

Det er heller ikke uvanlig at en kan kjenne seg så ustabil i humøret at en kan begynne å lure på om noe er galt. Som regel er det ikke noe galt. Og skulle det være at noe er galt, er 14-års alderen som oftest altfor tidlig å legge merke til det.

Selv om jeg tenker at mye av det du forteller om i spørsmålet ditt er ganske vanlig, kan det likevel være fint å snakke med noen når tankene koker som aller mest. Om familien din ikke er så aktuell å snakke med, er det fint å vite at helsesykepleier på helsestasjon for ungdom er ok å snakke med. Du kan også chatte anonymt med fagpersoner på Sex og samfunn.

Uansett hva du tenker på og hvordan du føler deg, så vil det bli bedre og enklere etterhvert som du kommer deg gjennom puberteten.

Lykke til!

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS