Broren min har autisme, han isolerer seg. Hvordan hjelpe han?

Hei!

Jeg forstår godt at du og familien er bekymra for broren din. Endringen dere beskriver er noe man bør ta på alvor.

Når han trekker seg unna og f.eks ikke møter opp i bursdagen din, kan jeg tenke meg at du, i tillegg til å bli bekymret, også blir såra. Jeg håper du da kan huske på at dette ikke handler om at broren din ikke vil ha deg i livet sitt men at han er overveldet eller har en dårlig periode nå.

Du spør hvordan dere kan hjelpe. Her er noen tanker fra meg:

• Når broren din sier at han blir stresset av at dere ringer, så vil jeg anbefale dere å respektere det, men likevel ikke gi han opp. Fremover kan dere forsøke å sende han korte meldinger uten at stille noen krav. Dere kan f.eks skrive: "Vi tenker på deg og håper det går bra med deg. Du trenger ikke svare, men vit at vi er her for deg om du skulle trenge hjelp til noe".
• Ikke still for mange spørsmål på én gang, det kan føles mer overveldende. Kanskje er det best at bare en av dere er den som har kommunikasjon med han akkurat nå?
• Se også om dere kan klare å være forutsigbare i det dere skriver videre. F.eks at en av dere kommer til å komme innom en fast dag i uken, på et fast tidspunkt. Da vet han hva han har å forholde seg til.
• Hvis dere vil tilby hjelp, så kan det fungere best at den er konkret, den og. For eksempel at det er noe praktisk i leiligheten eller med noe papirarbeid som han trenger hjelp til, og så kan dere starte med det. Da får dere i alle fall observert han og kommet i posisjon til å snakke med han.
• Det er helt riktig av dere å kontakte hjelpeapparat igjen dersom dere ikke får noen respons av broren din, over tid. Det samme gjelder om dere mistenker/observerer at han ikke klarer å ta vare på seg selv med tanke på f.eks hygiene. Eller at dere blir redde for at han kan skade seg selv.
• I så fall kan dere kontakte fastlegen hans. Fastelegen kan ikke dele personopplysninger om broren din til dere, men dere kan fortelle om deres bekymring til fastlegen.
• Et annet sted å kontakte er politiet eller psykiske helsetjenester i den kommunen han bor i.

Det er vondt å se at folk man er glad i trekker seg unna og ikke tar godt vare på seg selv. Men så lenge broren din er samtykkekompetent så har han ansvar for sitt eget liv. Han har personvern og dere kan ikke overstyre han. Så det beste er som sagt at dere viser at dere er der, uten å presse eller mase for mye.

Til slutt vil jeg si, at dette må jo være krevende for dere og, som pårørende til en med autisme og tilhørende utfordringer. Kan dere kontakte et tilbud for pårørende? Sjekk linken her. Der finner dere andre som er i samme situasjon som kan gi både støtte og veiledning/råd.

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om det du tar opp. Der vil du finne ennå flere tips. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Broren din er heldig som har dere som bryr dere om han og ikke gir opp selv om det er krevende. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no