Faren min trekker seg unna meg. Er det vanlig?

Jente, 14

Hei, jeg har en far som har vært en bra far i hele mitt liv, moren min og han skilte seg da jeg var 4 år så jeg er vant til fravære fra han, siden det var 50% de hadde meg vær. Men da jeg ble ti år, litt føre hadde han fått seg ny kjæreste som ikke var noe nytt, men alt virket fint til han sa han bare skulle ha meg annenhver helg, jeg tenkte det ble nytt men det gikk nokk fint, vi hadde det sånn i et par uker helt til han bare stoppa all kontakten, han har ringt meg to ganger på fire år, og sender aldri melding eller har noe type kontakt med meg, vi har dratt og prøvd å få hjelp og prate med noen, men han gir aldri noe ordentlig svar på hvorfor, vi mistenker det er noe med kjæresten fordi han sa til moren min at kjæresten hans ikke likte "Fortiden hans"? Men de er forsatt sammen, jeg har aldri fått noe ordentlig svar på dette, og det har gått mye mer utover meg enn det jeg trodde, har du noe svar på hvorfor han bare trakk seg vekk, og er det normalt? Mvh jente 14 år

Svar

Hei

Det er naturlig at du reagerer på at faren din trekker seg unna. Det du beskriver, er en vanskelig opplevelse, og det kan føles som å bli avvist av en forelder.

Det er ikke så vanlig at foreldre trekker seg unna barna sine på den måten, men det skjer.

Jeg tenker at dette handler om noe hos faren din. Det kan hende at han har blitt påvirket av noen, som for eksempel kjæresten sin. Men han burde jo allikevel klare å ha egne meninger. Han har jo også et eget ansvar for å være forelder. Det kan også hende at han strever med noe selv, som gjør det vanskelig for ham å ha kontakt.

Det er naturlig at du tenker mye på dette og at du også savner ham.

Jeg tenker at det beste hadde vært om dere kunne fått hjelp til å snakke sammen, for eksempel gjennom familievernkontoret. Der kan du få si hvordan dette er for deg, og han kan kanskje gi deg noen svar.

Selv om det ikke er ditt ansvar å rydde opp i dette. Men jeg tenker at du bør få en forklaring.

Hvis det handler om kjæresten hans, så er det viktig å si at hun ikke har rett til å bestemme om han skal ha kontakt med deg eller ikke. Du har rett til å ha kontakt med faren din. Kanskje kan det også være mulig å finne måter dere kan møtes på, bare dere to.

Jeg håper at du kan få en ordentlig forklaring og at dere kan finne ut hva dette handler om.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 17.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?