Jeg vil starte på et basketlag 40 minutter unna. Faren min sier nei.

Hei

Jeg skjønner veldig godt at du ønsker å drive med en idrett du kan trives med. Når du skriver at laget som er nærmest både har skadet den mentale helsen din og at noen der har slått deg, er det helt naturlig at du ikke vil gå dit igjen. Jeg håper at treneren har fått vite om dette, så de kan jobbe med å gjøre situasjonen bedre.

Det er lurt av deg å se etter et sted som føles tryggere.

Jeg tenker at du kan snakke med faren din igjen. Forklar at det viktigste for deg er å finne et trygt miljø for å drive med sport, og at du ikke ønsker å gå tilbake til et lag hvor du har hatt det dårlig.

Det kan også være lurt å undersøke om du kan reise til det andre laget på egen hånd. Hvis du kan ordne transport og følge opp treningene selv, gjør det det kanskje lettere for faren din å si ja.

Du skriver at du både vil på basket og fotball. Det kan være lurt å velge en ting først- den av de to som betyr mest for deg akkurat nå. Du kan fortsatt spille fotball hjemme og på fritiden hvis det går an. Og så kan du ha et basketlag som du drar til.

Det viktigste er at du tenker gjennom hva du virkelig ønsker, og hva som er aller viktigst for deg.

Snakk gjerne med faren din flere ganger om dette. Noen ganger trenger voksne litt tid for å forstå hele situasjonen og hvorfor det betyr så mye for deg. Du har rett til å ha egne meninger og ønsker for din fritid.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no