Sliter med spiseforstyrrelse og depresjon.

Kjære jente 18 år,

Det høres ut som du har nådd et skikkelig bunnpunkt og det meste er tungt og tøft for deg.

Når du ikke har det bra, er det lett å slutte med de tingene som du likte å gjøre før og heller havne i et mønster som forsterker det depressive, f.eks. med spisingen, selvkritiske tanker og tanker om døden. Mange isolerer seg også fordi de ikke orker å være sammen med andre. Dette er depresjonens «språk».

Det er viktig å bryte dette mønsteret og prøve å opparbeide litt egenomsorg. Behandle deg selv slik du vil behandle de du er mest glad i. Prøv heller å gi deg selv oppmuntring og positiv omtale.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Uten mat fungerer ikke kroppen og heller ikke hjernen. Kroppen vil gå på sparebluss og kun prioritere de viktigste funksjonene. Det vil si hjerte og lunger. Andre funksjoner som ikke er livsviktige vil bli nedprioritert.

Du blir trøtt, slapp, deprimert, og får et nedsatt immunforsvar. Da blir du også lettere blir syk og presterer dårlig i det sosiale livet og på jobb/skole. Det er altså ingen fordeler med å sulte seg selv, og det er svært farlig å gå ned i vekt mens hjernen er i utvikling.

Kanskje du kan si til dine nærmeste at du er glad i dem og hva de betyr for deg? Da får du også sjekket ut hva du betyr for dem.

Hvis du vil gi det en sjanse, så kan du få tilgang til et selvhjelpsprogram for depresjon, trykk her

Se også gjerne en film om depresjon, trykk her

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no