Jeg skal treffe en gutt som bor to timer unna, vil ikke si det til mamma.
Jente, 17
Visste ikke helt hvem kategori dette spørsmålet var så ja bare tokk en. Okay så jeg har snakket med en gutt i 1 måned nå og skal møte han snart. Han bor et par timer unna meg så må ta tog også henter han meg på togstasjonen, også drar vi hjem til han.Problemet er om jeg skal si det til mamma eller ikke. Har sagt det til alle vennene mine. Jeg vet at mamma ikke kommer til å like det og at hun kommer mest sannsynlig til å ikke la meg så har en god plan. Vi har egentlig et ærlig forhold, men det går til en viss grense. Jeg vet at hun ikke kommer til å finne ut av det så risikerer egentlig ingenting men føler dere kommer til å si at jeg burde si det. Men har virkelig ikke lyst. Vil heller ikke si det til en annen voksen «som jeg stoler på». Jeg vet ikke helt hva denne følelsen er og trenger hjelp å forstå eller ja
Svar
Hei.
Her finnes det ikke et enkelt svar. Du vet at vi kommer til å oppfordre deg til å fortelle hva du skal til foreldrene dine. Det ønsker du ikke fordi du da tenker at mamma kommer til å si nei.
Her må du rett og slett selv finne ut av hva som er rett for deg å gjøre. Jeg vet for lite om dette forholdet og denne gutten til å kunne trygge deg på at valget du tar er rett eller trygt.
I utgangspunktet er jeg skeptisk til det du har planlagt og var jeg deg så hadde jeg tenkt at jeg heller ville hatt besøk av denne gutten hjemme hos meg. I mitt hode handler dette om trygghet. Du skal treffe et menneske som egentlig er fremmed.
Dersom du og mamma egentlig har et ærlig og godt forhold så ville jeg har tenkt meg godt om før du ender opp med å reise til han uten at mamma er informert. Det er fordi tilliten brytes og hun opplever muligens at du er i mindre grad til å stole på. Hun blir nok muligens overasket og skuffet dersom hun finner ut av dette.
- Foreldre støtter barna sine og ønsker dem vel på mange måter. Det innebærer også å treffe en kjæreste eller opplevelser. Kanskje du og mamma kan finne på en løsning som gjør at du er ivaretatt og at mammas bekymringer blir mindre?
Følelsen du kjenner på er nok samvittighet. Du går bak ryggen på en du er glad i å planlegger noe som du egentlig vet at mamma bør vite. Du begynner imidlertid å bli stor og ønsker å holde noe for deg selv. Det er en balansegang og det tar litt tid å finne ut av hva man bør fortelle og ikke.
- Jeg kan på mange måter forstå deg men samtidig tenker jeg at du ikke kjenner denne gutten godt nok til å reise langt av sted alene for å møte han.
Jeg ønsker deg lykke til og husk å ta gode valg for deg selv.
Med vennlig hilsen helsesykepleier.
Besvart: 22.7.2023
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
