Hvorfor blir jeg ikke forelsket. Kan jeg være homo?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Du har mye å tenke på og da er det ikke rart at man blir så usikker på hvordan man skal håndtere alt.

Det å være i puberteten fører til at hormoner produseres og kan gjøre ungdomslivet ganske så komplisert. Man har ikke lengre kontroll på følelsene sine, noe som kan føre til tankekjør siden mange ikke kjenner seg helt igjen i denne tiden.

Mange finner ut av sin egen seksuelle legning i ungdomstida. Noen vet allerede når de er veldig unge, andre bruker lenger tid. Det finnes ingen fasit på når det er riktig å komme ut av skapet, eller fasit på hvor gammel du må være for å selv vite hvordan du definerer din legning.

Det er også mange som opplever at de er skeive på ulike måter gjennom livet. En del finner ut at de bare forelsker seg i mennesker av samme kjønn (homofil og lesbisk), mens andre forelsker seg i begge kjønn (bifil), eller tenker at kjønn ikke spiller noen rolle i det hele tatt (panfil). Andre igjen tiltrekkes ikke av noen og er aseksuelle. Her finnes det ingen fasit, men du har jo gjort deg noen erfaringer.

Som du ser så er du helt i starten av en ungdomstid som vil bestå av nysgjerrighet, prøving og feiling. Kanskje er din opplevelse svaret på at du liker gutter og det er helt greit. Det å være forelsket er likt uansett hvilket kjønn du liker. Men, mange kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av. Kjenn litt på hva du selv tenker om dette og snakk gjerne med noen om dine tanker. Helsesykepleier på skolen kan kanskje være en du kan dele dette med?

Det er fint at du har tanker om hvorfor du ikke helt klarer å henge med gutter. Det er mange gutter eller jenter som liker seg best med det motsatte kjønn, men mange begynner da å få negative tanker om det. Da havner du lett i få tanker om hvorfor noen er sammen med deg. Du finner ikke din egen verdi, du føler deg litt annerledes og tenker at da må jo de andre være sammen med deg fordi de synes synd på deg. Husk at dine tanker er ikke en sannhet. Når du har det slik så er det fint om du klarer å finne en selvmedfølende stemme i deg. Da vil du se at du klarer å få en mer balanse i hvordan du snakker inni deg selv om deg selv. En slik balanse vil kunne gi deg mer styrke når de negative tankene kommer. Da klarer du å “mute” det som er negativt og du finner ut at du faktisk er god nok som du er. Da vil du også, som du skriver, ikke tenke negativt om deg selv, du vet jo at det er ingen andre som gjør det heller.

For å finne gode måter å tenke på så kan du lukke øynene og tenke på noen som du vet er veldig glad i deg. Hva vil denne personen eller dyret viske deg i øret? Her vil du finne den vennlige og fornuftige stemmen inni deg og vie den oppmerksomhet. Begynner du å tro på det denne stemmen forteller deg så vil du klare å dempe den stemmen inni deg som dømmer deg, snakker deg ned og er veldig selvkritisk. Klarer du å bruke tid på dette så kan du kanskje få bort eller “mute” de negative tankene som kommer hos de fleste i perioder i livet.

Husk også at forelskelse kan du ikke tvinge fram. Det er en følelse som kan treffe deg raskt eller som det kan ta lang tid før du kjenner på den. Da er det fint om du klarer å legge bort stresset ditt, la følelsene komme når de kommer uansett om det er mot jenter eller gutter:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Vi har valgt ut dette for deg

Blir ikke forelsket – hva kan jeg gjøre?

Hvordan kan du like deg selv bedre?

Jeg tør ikke å «komme ut av skapet»

Er jeg skeiv? Og må jeg fortelle det til andre?