Spørsmål og svar

Jeg vil finne min tilhørighet, hvordan gjør jeg det?

Jente, 15

Hei, jeg vet egentlig ikke hva jeg er. Jeg har alltid følt meg velkommen i Lgbtq+ samfunnet, men vet ikke hva jeg er. Siden jeg har aldri vært forelsket så jeg har tenkt kanskje jeg er aromantisk/aseksuel, men jeg vil jo har kjæreste og sex og da er vel det utelukket. Jeg har synes jo folk er kjekke/søte og det har alltid vært gutte, men jeg blir så usikker. Jeg har alltid følt meg annerledes fra de andre, men på hvilken måte. Jeg vil bare finne min tilhørighet.

Svar

Hei

Skjønner godt at du blir så usikker på deg selv. Det å ikke finne seg selv og kjenne på ulike følelser kan så klart føre til mange tanker og usikkerhet på hva som egentlig blir riktig for deg.

Dette igjen fører mange ganger til grubling. Da tenker man på det hele tiden og du har sikker merket at du kan bli sliten av å tenke og analysere alt du gjør, tenker og hvordan andre oppfatter deg. Dette er utrolig energikrevende, så skjønner godt at du blir sliten av dette.

Det høres kanskje litt merkelig ut, men kan du prøve å ikke tenke så mye på hvem du er og hvem du liker. Klarer du å slippe disse tankene og all denne analyseringen så kan det hende at du vil oppleve mer ro inni deg. Faller du mer til ro og aksepterer at du er den du er, uten å definere deg selv, så vil du kanskje oppleve at du begynner å tenke litt annerledes. Det å ikke stresse deg inn i ett svar, men å være åpen for at du er deg selv uansett hvem du er og hvem du liker.

Mange finner ut av sin egen seksuelle legning i ungdomstida. Noen vet allerede når de er veldig unge, andre bruker lenger tid. Det finnes ingen fasit på når det er riktig å komme ut av skapet, eller fasit på hvor gammel du må være for å selv vite hvordan du definerer din legning.

Det er også mange som opplever at de er skeive på ulike måter gjennom livet. En del finner ut at de bare forelsker seg i mennesker av samme kjønn (homofil og lesbisk), mens andre forelsker seg i begge kjønn (bifil), eller tenker at kjønn ikke spiller noen rolle i det hele tatt (panfil). Andre igjen tiltrekkes ikke av noen og er aseksuelle. Her finnes det ingen fasit.

Husk også at det er normalt at du er i puberteten der både kroppen, følelsene og tankene dine er i en ny prosess. Hormonene er ustabile og du merker sikkert på denne forskjellen fra uke til uke. Det vil ikke si det samme som at du ikke lengre skal være nysgjerrig på hvem du er, men kanskje prøve å normalisere litt det du kjenner på. Da vil du kanskje klare å sortere de tankene du har, når du tar deg tid til å tenke på dem.

Denne avsatte tiden er det du som bestemmer når den skal være og når du da tar deg denne tiden så kan du tenke og føle så mye du vil i en avgrenset tid. Da kan du lese om de ulike legningene eller prøve å finne andre rundt deg som kan ha det likt som deg. Når du da har gjort dette så slipper du tankene og fokuset rundt dette, helt til neste gang du trenger å avsette ny tid til disse tankene.

Håper at du ser at det å ta kontroll over når du skal tenke og undersøke, er det du som bestemmer. Gjør du det hele tiden så vil du bli helt utslitt og det er jo ikke bra. Er man sliten så fører det lett til negative tanker som igjen kan føre til mer tankekjør. Håper derfor at du klarer å balansere dette til du en dag finner ut hvem du egentlig er og hvem du liker:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 25.3.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål