Jeg kom ut av en stor depresjon og vennene mine vil ikke henge lenger

Hei du!

Jeg tenker ikke at du høres irriterende ut og tenker heller at det er helt vanlig som menneske å ha noen perioder der man har det ekstra tungt - det høres ut som det er sånn for deg nå.

Det å ha en depresjon er tungt og det kan skje med hvem som helst. Du forteller at du har fått et litt annet blikk på deg selv etter dette - at du på en måte føler at andre tenker negativt om deg eller er opptatt av deg på en annerledes måte enn før. Det høres logisk ut at dette har noe med depresjonen å gjøre - det er jo mest sannsynlig slik at de som er vennene dine fortsatt synes at du er en person de liker.

Jeg tenker også at det kan hende at dine venner er litt usikre på hvordan de skal gå frem for å komme nærmere deg nå etter denne perioden. Det er ikke alltid så lett å stille opp når man føler seg utrygg på hvordan den andre skal reagere. Kan det hende at dine venner kan være redde for å si noe feil, være redde for å "presse deg" eller være redde for noe annet? Du kjenner dem best så du vil vite dette bedre enn meg. Kanskje er det lurt om du kan si noe til dem/ta initiativ angående at du ønsker å finne på noe. Kanskje trenger de et lite vink fra deg om at du ønsker dette og er klar for det nå.

Du forteller at dine bestevenner ikke vil være med deg nå og da lurer jeg på om dette er noe de har sagt rett ut (i så tilfelle synes jeg de ikke høres ut som gode bestevenner) eller om det også er en følelse du har ettersom du har det litt strenge blikket på deg selv nå der du er redd for hva de andre mener om deg. Kanskje dette ikke stemmer og at de også ønsker å ta kontakten mer opp med deg. Det kan være sårbart og vanskelig å være den som strekker ut en hånd og spør om å finne på noe - men kanskje det er verdt det?

Dersom du trenger noen å snakke direkte med kan det være lurt å snakke med helsesykepleier på skolen om ting som plager deg. Der kan du få råd og støtte til hva du bør gjøre videre dersom denne situasjonen fortsetter.

Ønsker deg alt godt og håper det snart blir litt lettere.

Med god hilsen fra psykologen