Hun er den eneste vennen jeg har

Jente, 18

Hei, jeg ble mobbet hele første året på vgs og i den grunn mistet alle vennene mine unntatt en. Er evig takknemlig for henne. Vi er nå ferdig på vgs me hun har dratt for å studere. Vi skulle egt ta ett fri år sammen men hun svarte ja for å komme inn på vgs. Er glad på hennes vegne, virkelig. Hun pleier ikke å si mye generelt til meg, det gikk fint når vi gikk på samme skole siden da så vi hverandre hver dag. Nå snakker vi lite med mindre jeg skriver noe til henne. Med en gang noe spennende skjer med meg så vil jeg si det med en gang til henne, mens om noe spennende skjer med henne får jeg vite det av andre. Jeg har spurt henne om det men hun sier bare at hun glemmer å si det. Jeg ser hennes side men det får meg til å ikke ville si ting som skjer i livet mitt siden jeg føler at vi ikke er på lik linje i vennskapet. Er alltid jeg som må spørre om å finne på ting osv. Det er tungt siden hun er den eneste vennen jeg har. Nå går jeg bare hjemme frem til jeg kan kan studere Syns det er tungt

Svar

Hei!

Jeg skjønner godt at du kan bli skuffet over at din venninne ikke alltid responerer slik du ønsker, når du skriver om noe som opptar deg og vil fortelle om spennende ting som skjer med deg.

Men det handler nok kanskje mer om at dere lever i litt ulike verdener nå siden hun har begynt å studere og du fortsatt bor hjemme.

Jeg forstår godt at det kan oppleves som noe tungt at det alltid er deg som må ta initiativ til kontakt og finne på ting.

Er det noe du kan snakke med henne om slik at hun kan bli flinkere til å ta mer ansvar for deres vennskap? Tror ikke hun er så bevisst på det og at hun glemmer seg bort.

Det er bra at du har tatt det opp med henne en gang, men kanskje trenger hun å høre det fra deg på nytt?

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no

Besvart: 24.9.2025