Burde jeg føle meg skyldig for å ikke ringe til moren min?

Nei, jeg synes absolutt ikke du skal føle deg dårlig for oppførselen din og følelsene dine i forhold til din mor! Du har rett til å sette grenser for deg selv og du har all rett til å ha de følelsene du har. Det er ikke ditt ansvar å ta ansvar for relasjonen til din mor og følelsene til din mor.

Du skriver at du noen ganger føler deg ukomfortabel med henne, at hun drikker ofte og at du ikke liker hvordan hun blir når hun blir full. Du merker det på stemmen hennes at hun har drukket, og at hun blir emosjonell. Du beskriver så godt de endringene vi kan merke på de som drikker, og hvor ubehagelig og vondt dette kan være å forholde seg til, spesielt for barn og unge. Det å skjerme seg fra dette kan være både viktig og smart. Du trenger ikke ha kontakt med din mor når hun ruser seg.

Så skriver du at du føler deg slem og dårlig for at du ikke ringer henne. Det er en av de tingene som er så vanskelig for familiemedlemmer til mennesker som har rusutfordringer. Ofte går de nærmeste rundt og kjenner på ansvar, samvittighet og av og til skyld.

Det er så viktig å understreke at når det gjelder rusproblemer, så er det bare den som har problemet som kan ta valget om å ta mot hjelp og komme seg ut av det. Det er ingenting de nære kan gjøre for å gjøre problemet mindre. Jeg vet jo ingenting om verken din eller din mor sin historie, men jeg vil du skal vite at det ikke er noe du kan gjøre, eller har ansvar for, når det gjelder din mor sitt problem eller hvordan hun har det.

Du har lov til å ta vare på deg, og dine behov. Hvis det er å ikke ha kontakt med din mor, så er det et valg du har lov til å ta. Du har også lov til å si noe om hvordan en eventuell kontakt skal se ut. Jeg kjenner jeg blir så opptatt av hvordan du har det og hvem du har rundt deg som du kan snakke med om dette?

Vi vet at det å ha noen rundt seg som har rusproblemer kan være veldig krevende, og det å ha noen å dele tanker og bekymringer med kan være bra og gjøre at man kjenner seg litt mindre alene i situasjonen. Noen ganger kan det å høre sine egne tanker høyt, gjøre at man lettere kan finne ut hva som er riktig for en selv.

Og hvis du ønsker å ha en form for kontakt med din mor, så kan du i sånne samtaler finne mer ut av hvordan det i så fall skal se ut for at det skal kunne oppleves godt for deg. For det er viktig at du kjenner deg komfortabel og har den støtten som du i så fall trenger for å kunne ha kontakt.

Gode samtalepartnere i forhold til dette kan være en slektning, en venn, en lærer, trener eller noen andre du kjenner du kan stole litt på. Helsesykepleier på skolene er også gode samtalepartnere i forhold til disse tingene.

Familievernet i din kommune kan også tilby hjelp til å gjennomføre samtaler som kan være utfordrende å få til alene, dersom du ønsker å snakke med din mor om hvordan det oppleves og hvordan kontakten eventuelt skal være. Jeg legger ved en artikkel om dette tilbudet under.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Blå Kors kompasset - tilbyr hjelp for pårørende mellom 13 - 35 år (blakors.no). Der kan du ha samtaler med en terapeut, og/eller du kan møte andre unge som også har vokst opp med foreldre eller søsken med rusproblemer. Det å treffe andre som har opplevd noe av det samme som deg, og høre andres tanker om lignende problemstillinger, kan være veldig nyttig og godt. Det er noe med å ikke føle seg så alene, få råd og tips og få støtte fra andre som vet noe om hvordan det er.

Jeg heier virkelig på at du har lov til å ta vare på deg selv, ha de følelsene du har og sette de grensene som kjennes riktig ut for deg – og ønsker deg varmt lykke til!

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå kors Kompasset

i samarbeid med ung.no