Hater menn og moren min snakker mye med menn, jeg er ensom

Gutt, 16

jeg hater menn. ble født og oppdratt som gutt men jeg hater menn og vet ikke hvordan jeg kan fikse det. moren min har hatt dårlige kjærester gjennom årene og ho lærer ALDRI! Jeg har egentlig ingen venner, så jeg prøver å være mye med familien min. men mamma ringer og snakker med alltypes menn hele tiden. jeg snakker med henne om dette men jeg tror egentlig at ho ikke bryr seg. jeg vil egentlig bare ha litt oppmerksomhet siden jeg er ensom, . men mamma er på telefonen sånn 6 timer dagen og bare ringer. ringer med rare menn som ho sier ho er så 'dypt' forelsket i etter en måned. pappa liker meg ikke og det virker som mamma heller ikke gjør det nå lenger. er det måter å få hjelp til dette? jeg vil ikke at lillebroren min også skal føle på sånn. mvh g16, beklager for langt avsnitt.

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Dette høres ikke noe greit ut og jeg kjenner godt at du blir rådvill. Det høres ut som at moren din har nok med seg selv og at dere mister en gylden mulighet til å ha en god relasjon hjemme når du opplever henne utilgjengelig når hun har fokus på menn og forelskelser.

Det er ikke vanskelig å forstå at du reagerer på dette og at du syns det er vanskelig at du ser et mønster hos moren din med tanke på menn som du ikke liker og at hun ikke ser det på samme måte eller ikke vil lytte når du snakker. Jeg ville foreslått til deg at det er kommunikasjon som må til for å få endret på noe mellom to personer men det høres ut som at du allerede har forsøkt. Dersom du tenker det kan være mer å hente kan du forsøke å si fra en gang til til moren din. Kanskje det er lurt at du sier på forhånd at du har lyst til å snakke litt med henne og at dere setter av et tidspunkt heller enn at det kommer "overraskende" på når hun f.eks holder på med noe annet eller ikke har god tid.

Vi mennesker responderer som regel ikke så bra på kritikk (f.eks å si at "du snakker alltid med menn") og det kan være lettere å nå frem dersom du forteller noe sårbart fra ditt ståsted - f.eks noe sånt som at "jeg skulle ønske at meg og deg kunne funnet på noe bare oss to snart, jeg savner å være med deg".

Det kan også hende det er lurt å snakke med noen utenfor familien. Du kan f.eks ta kontakt med helsesykepleier der du bor eller du kan snakke med Familievernet. Familievernet . De kan hjelpe med alt vanskelig som skjer hjemme og har fokuset på familien heller enn kun enkeltindividet.

Jeg ønsker deg bare det beste og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 25.6.2025