Har anoreksi og krangler med de hjemme. Hva gjør jeg?

Jente, 14

Hei! Jeg vet ikke helt lengre, men jah. Jeg har anoreksi og hater å gå opp i vekt og krangler ofte med foreldrene mine, spesielt mamma. Jeg føler meg nytteløs, og jeg orker ikke spise mer. Jeg har heller ingen venner, men liker å være alene. Jeg stresser også sykt med skole. Alt dette gjør at jeg føler at livet ikke er verdt å leve lenger. Det er ikke sånn at tanken om å ta selvmord er der, men å dø gjør meg ingenting. Noen ganger tenker jeg «skulle ønske jeg bare var dø», eller så tenker jeg på overdose, og hva som skjer med det, eller hvis jeg hadde hoppet fra en bro. Assa jeg kommer ikke til å gjøre det, men jeg vil egentlig ikke leve lenger, men ja, kommer ikke til å ta livet mitt!, men orker ikke livet. Har heller ingen å si det til. Tørr ikke si det til noen heller.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år!

Så fint at du sender inn spørsmål når du trenger hjelp og råd.

Du forteller at du har anoreksi/spiseforstyrrelse og hater å gå opp i vekt. Det er slik at spiseforstyrrelser gjerne "oppfører" seg på den måten at nettopp dette med vekt er et stort tema der man på den ene siden kanskje ønsker å bli frisk og på den andre siden ønsker å opprettholde de "reglene" som spiseforstyrrelsen driver (f.eks å holde vekten nede). Dette kan være et veldig slitsomt spor å være i og det fører ofte til såre og vanskelige følelser.

Det høres ut som om du og din mor har kommet inn i et komplisert spor der det at du strever fører til krangling mellom deg og henne. Dette handler nok om at hun er redd for deg. Ofte vil de som står nær noen som har spiseforstyrrelse føle seg litt rådville - at de ikke vet hvordan de skal hjelpe. Da kan det komme følelsesutrbudd som fører til krangler. Kanskje er det slik mellom deg og din mor nå.

Det høres ut som du føler deg noe desperat etter å få det bedre ettersom det dukker opp tanker om at du heller kunne være død. Dette bør tas på alvor. Du forteller at du ikke har noen å si det til og ikke har noen å snakke med om det. Dette forstår jeg at kan være veldig vanskelig og samtidig så høres det ut som du trenger det.

Du forteller ikke noe om du får oppfølging allerede. Ettersom du har anoreksi vil jeg jo anta at du mottar en form for behandling men det skriver du ikke noe om. Dersom du gjør det er det viktig at du snakker med din behandler om disse temaene som du er opptatt av. Dersom du ikke mottar behandling og hjelp fra noen utenfor er det lurt at du gjør det. Det kan være lettere å snakke med noen utenom familien ettersom dette ikke vekker like mange følelser og dermed ikke fører til krangling osv. på samme måte. Du kan enten si fra til helsesykepleier på skolen eller be mor/far om å bli med til fastlegen for å få henvisning videre til f.eks BUP.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 7.2.2022