Har lyst til å være mer sammen med mamma. Jente 13

Hei!

Jeg syns ikke spørsmålet ditt er rart i det hele tatt. Du setter ord på noe som er veldig vanlig, men også veldig sårt for mange: nemlig hvordan forholdet mellom barn og foreldre kan endre seg når barnet blir til ungdom. Det liksom forventet i kulturen vår at ungdommer skal mislike foreldre og være mer ute og mer med venner. Men sånn er det ikke for alle. Det er helt vanlig å savne det båndet som tidligere var der da man var yngre. Jeg tenker at det ikke trenger å endre seg så veldig mellom foreldre og barn selv om barnet blir en ungdom. Man kan ha mange fine opplevelser sammen selv om tidene endrer seg. Dette ønsket har du nå, men jeg forstår at det er litt vanskelig å få mamma til å forstå det.

Kanskje mamma tar for gitt at på grunn av at du nå er midt i ungdomstiden din, så har du mindre behov for og bryr deg mindre om å få tid med henne? Og så glemmer hun å spørre deg om dere skal finne på noe sammen, eller hun tenker ikke at det er noe du vil.

Mitt første tips da er at du rett og slett sier til henne det du tenker og føler på. Hvis mamma får vite at du kunne ønske deg mer tid og samvær med henne så er jeg sikker på at hun vil sette pris på det og kunne gjøre noe med det. En dag dere to er alene og ting er rolig, så bare si til mamma noe sånt som: "mamma, jeg savner at vi to gjør ting alene, for det liker jeg veldig godt fortsatt. Kan vi lage en avtale om å gjøre noe koselig i sommerferien, bare du og jeg?".

Hvis du snakker på denne måten så klager du ikke noe på mamma, du bare sier hva du føler og vil.

Jeg håper mamma vil gi deg god respons på det! Det er helt lov å be om litt alenetid med forelderen sin. Når man gjør en aktivitet sammen får man gode opplevelser og blir minnet på at man liker hverandre. Det skaper nærhet. Det trenger ikke være en stor aktivitet, men noe dere liker- - og kanskje noe dere har hatt glede av tidligere. Bake noe sammen, se på gamle fotoalbum, gå og kjøpe is, gå på kino, gå på kafe, dra på stranda, se på en serie? Bruk fantasien og kom med forslag!

I tillegg vil jeg dele noen av tankene mine om det at mamma er mer sammen med søsteren din enn med deg:

Det er mange årsaker til at foreldre bruker mer tid på den ene barnet fremfor det andre. Det kan være alder, eller at et av barna har behov for mer oppfølging og hjelp enn det andre. Kanskje er det noen sånne grunner til at moren din er mer sammen med søsteren din?

Hvis hun er din lillesøster så kan det hende mamma tenker at hun må støtte og hjelpe henne mer enn hun må med deg. Kanskje tenker hun at du er mer robust og selvstendig og dermed klarer deg bedre på egenhånd? Du kan jo tenke over om det er sider ved søsteren din som får mamma til å gi henne mer tid enn hun gir deg.

I samtalen du har med mamma så har du også lov å si ifra at du noen ganger kan bli såra av at mamma er mer med søsteren din enn med deg, og at du kan føle deg tilsidesatt eller mindre viktig (du må kjenne selv etter hvilke ord som passer for å beskrive følelsene dine, jeg kommer bare med eksempler:).

Hvis mamma blir klar over dette så vil hun kanskje tenke seg bedre om fremover, og prøve å jevne ut samværet med dere.

Jeg håper også at du har andre voksne i familien/nettverket ditt som er viktige for deg, og som liker deg for den du er. Vær mer sammen med de voksne også! Hvis mamma av en eller annen grunn må være med søsteren din, så ta initiativ til å dra på besøk til en annen voksen som du er glad i. Da får du kanskje noe av det du savner litt: voksenkontakt, oppmuntring, og en følelse av at noen liker deg og bryr seg. Det kan gi gode følelser i kroppen. Det kan hjelpe på dersom mamma ikke alltid har tid.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å være i puberteten og hva som er vanlig. Og jeg har lagt ved artikkel om hvordan man kan prate med foreldre om vanskelige ting. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no