Opplever at folk ikke lytter når han snakker

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er dessverre ikke helt uvanlig, men det betyr ikke nødvendigvis at det er du som gjør noe feil.

Kanskje kan det være en kombinasjon av ting som skjer samtidig, og som på sikt også får danne et visst mønster som det kan hende at du nå må bryte for å komme ut av.

Først og fremst, du er i en alder der det er en viss hierarkisk orden i de fleste vennegjenger. Det jeg mener med det, er at det sannsynligvis er noen i vennegjengen din som liksom er den kuleste eller beste. Det er en eller to personer som alle hører på, og som alltid får snakke. Litt omvendt av det du opplever. Det betyr ikke at denne personen har viktigere ting å si enn deg, men heller at de er vant til å få taletid og at folk lytter til dem, og derfor bare snakker de, og folk lar dem snakke. Hos deg er det motsatt. Du er vant til at folk ikke lytter, og derfor snakker du ikke så mye, eller stopper å snakke. Det går det heldigvis an å gjøre noe med, men det krever litt av deg og kan ta litt tid.

Du skriver du at dette som regel skjer i større grupper. Det viser enda mer det poenget om hieriearki i gruppa. Det er noen som alltid får snakke, mens andre derimot får lite taletid. Forsøk å legge merke til om det skjer med andre også, og om det er noen som alle lar snakke.

Det første du kan gjøre er å utfordre deg selv litt oftere enn du pleier til å faktisk si noe og mene noe om noe. Når dere står i ring og snakker for eksempel, snakk klart og tydelig og si noe. Det trenger ikke å være en lang utgreiing om noe. Sørg for å si ferdig hele setningen din, selvom noen prøver å avbryte. Det er også lov å si ifra. Si noe sånn som, “hei, jeg var ikke ferdig med å snakke.” Hvis det er vanskelig, så sørg for å si det ferdig likevel, og med den samme hastigheten og kraften på stemmen som da du var midt i det du skulle si og ble avbrutt.

Et annet viktig poeng er at, på samme måte som du skal snakke ferdig og på den måten “ta plassen din”, så er det viktig å gjøre det også fysisk. Sørg for å ta den fysiske plassen din, og hold på den. Ikke la andre komme og presse deg ut fysisk. Ved å være fysisk tilstede blir du også lagt merke til, og vil etterhvert få den plassen, fordi folk regner med at du trenger den plassen.

Husk at det er ikke sikkert at de rundt deg mener dette negativt på noen måte, eller at de med vilje forsøker å avbryte deg. Det har bare utviklet seg et mønster. Det mønsteret må brytes! På denne måten kan du bygge opp selvtilliten din også. Det er du verdt!

Jeg heier på deg, og ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no