Jeg er villig til å ta imot hjelp men ønsker ikke gå via fastlegen

Jente, 20

Jeg har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, og Adhd. Begge fikk jeg av en psykolog for ca 1. År siden. Jeg fikk aldri noe tilbud om hjelp osv for depresjonen, fordi hun mente den var i remisjon. Jeg sliter veldig mye med mørke tanker, og det å ta selvmord er noe som har dukket ekstra mye opp. Jeg er redd for mitt eget hode, og jeg finner meg selv stadig mer og mer seriøs med tanken på selvmord. Jeg er ikke komfortabel med å gå gjennom fastlege, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tenker mye på at andre har det verre og trenger mer hjelp en meg. Derfor er jeg redd for å oppsøke hjelp. Jeg har en del voldelige og psykiske traumer fra barndom. Og jeg har mye historie med spiseforstyrrelse og selvskading. I tillegg har vi mye depresjon i familien, og en bestemor som mest sannsynlig har bipolar lidelse. Mamma har også gått på antidepressiva lenge. Jeg lurer på om det er noe tips til hva jeg kan gjøre, og jeg er villig til å ta imot hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du.

Så fint at du tar kontakt. Det høres ut som at du har det vanskelig og at du har hatt det over tid.

Det kan hende at du har følt deg litt "avvist" når du ikke fikk hjelp sist gang (ettersom vedkommende mente at lidelsen var i remisjon). Jeg tenker at det er nettopp dette med at depresjonene kommer tilbake som kjennetegner "tilbakevendende depressiv lidelse". Det betyr med andre ord at det kan være slik at du nå har behov for behandling av depresjonen selv om det ikke ble vurdert at du nødvendigvis trengte det forrige gang. Dette er viktig å ta med seg.

Du forteller at du ikke ønsker å gå gjennom fastlegen og det gjør det litt vanskelig. Dette først og fremst pga det økonomiske. Når du blir henvist via fastlege betaler du bare egenandel og får etterhvert gratis oppfølging (når du har møtt frikortgrensen i løpet av et år som ligger på rett over 3000,- kr). Dersom du ikke går gjennom fastlegen må du gjerne betale for privat psykolog og det er ofte veldig dyrt, typisk over 1000,- per time.

Det er også slik at det finnes enkelte andre alternativer. Dersom du f.eks bor i noen av byene der man utdanner psykologer (Trondheim, Bergen, Oslo, Tromsø) så er det mulig å få behandling av psykologstudenter under veiledning av psykologspesialister - da kan man selv ta kontakt og det er gratis. Men det er ikke alle som får plass. Kanskje er problemstillingen du søker hjelp for også litt for alvorlig til at det vil være riktig sted for deg - og da blir igjen fastlege og så DPS riktig instans.

Det lureste blir nok dermed å gå gjennom fastlegen. Det er vanlig å tenke at andre har det verre og det stemmer selvsagt at noen i verden har det verre enn deg - men det betyr ikke at du ikke har rett til og behov for hjelp. Dersom du klarer å komme over denne tanken er det lurt om du søker hjelp som du trenger. Dersom du har en fastlege du synes det er veldig vanskelig å samarbeide med er det muligheter for å bytte fastlege via HelseNorge.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 23.9.2024