Har bipolar og er på veg inn i depresjon. Har dere råd til meg?

Hei du!

Det høres ut som at du begynner å kjenne ditt eget tilstandsbilde/diagnose og at du kjenner varselstegn på at du holder på å bli dårligere/deprimert nå. Dette er i seg selv en positiv ting ettersom du da kan avverge de dype dalene (depresjonen) og de høye toppene (hypomani). Dette er en viktig brikke i det å hjelpe seg selv å håndtere bipolar. Men jeg tenker at for at det skal fungere så må du fortelle til din psykolog hvordan du har det slik at vedkommende kan hjelpe deg med hva som bør gjøres videre. Dersom du ikke klarer å formulere det kan du skrive det ned (eventuelt vise dette spørsmålet du sendte til ung.no som beskriver situasjonen ganske bra).

Det skal mye til å bli tvangsinnlagt og i de tilfellene det skjer så vurderer man at personen det gjelder står i overhengende for at egen (eller andres) liv og helse står i fare. Det er på ingen måte slik at alle som er deprimerte og ikke vil legges inn blir tvangsinnlagte. Det mest vanlige er å få poliklinisk oppfølging for depresjon og eventuelt bli frivillig innlagt dersom man kjenner at man trenger det. Du forteller ikke noe om du kunne tenkt deg å bli frivillig innlagt nå som du kjenner at du er på veg inn i en depresjon - dette kan du eventuelt diskutere med din behandler ved behov. Det kan være lurt å få hjelp til å få rammene/strukturen på plass igjen når man er på en sengepost og du beskriver nå at både søvn, mat og dagens innhold er ute å kjøre så det går jo an å tenke på det.

Du forteller ikke noe om hvilke medisiner du eventuelt bruker og dette er også noe man kan få hjelp til å regulere/endre ved DPS. Mange som har bipolar lidelse har god effekt av stemningsstabiliserende medisiner.

Jeg tenker at det blir viktig at du formidler til din behandler hvordan du har det slik at dere sammen kan lage en plan for vegen videre.

Ønsker deg masse lykke til og alt godt.

Med vennlig hilsen fra psykologen