Er det normalt å alltid ville dø/forsvinne?

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du har det tøft og at du har hatt det sånn lenge. Det er kanskje vanskelig for deg å føle på eller forvente at terapien som du nå går i eventuelt tar slutt - jeg skjønner godt at du kan engste deg for det ettersom det høres ut som det er et viktig holdepunkt for deg akkurat nå.

Nei, det er ikke slik at det er veldig vanlig å tenke hele tiden at man skulle ønske man forsvant. Det kan være vanlig å tenke slik dersom man er deprimert og det høres ut som at du har en depresjon ettersom du går til behandling både i samtalebehandling og får medisiner. Slike tanker kan absolutt dukke opp hos hvem som helst men det høres ekstra tungt ut at du har det sånn hele tiden.

Det er mange som går til DPS mye lenger enn 1 år men det er også vanlig at man avtaler med psykologen/behandleren at man går over til kommunal oppfølging etter en tid dersom man tenker at personen skal ha oppfølging over veldig lang tid. Kommunal oppfølging kan være mer fleksibelt fordi det kan vare mye lenger og man kan for eksempel også møtes andre steder enn på kontor (hjemme, på tur, kafé osv).

Det høres ut som det blir viktig å få avklart med psykologen din hva han/hun tenker om oppfølgingen din og hva som er realistisk for behandlingsforløpet ditt. Det kan være lurt å ha det forutsigbart slik at du ikke trenger å “gjette” på hva som kommer til å skje - det kan i verste fall føre til at du ikke får til å være helt til stede i samtalene. Du kan si fra om at du gruer deg for avslutning og at du ikke vet hva du skal gjøre. Så kan dere snakke om vegen videre og hva som blir fokus.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Vi har valgt ut dette for deg

Enkle råd når livet er vanskelig