Spørsmål og svar

Hvorfor husker jeg så lite fra periode med mye mobbing?

Jente, 14

Hvorfor husker jeg ikke når jeg var mindre? (helst på skolen) Jeg vet jeg ble mobba, men ikke til hvilken grad jeg husker det ikke selv. Jeg kan huske spesifike minner fra da jeg var liksom 10, men kan ikke spørre megselv hva en vanlig dag var i 4.klasse. Jeg gikk på skolen jeg ble mobbet på i 5 år. Fra 2.klasse til 6. De gjorde ingenting og jeg endte opp med store skader i både selvtilliten min og forståelse på vennskap. Husker så vidt noe. Husker ingenting fra 2-6 utenom små mini minner som bare er vonde. Jeg kan se bilder av megselv fra denne perioden men kan ikke kjenne meg igjen. Som om det ikke er meg. Jeg vet selv det er meg, men jeg kan ikke se det? Det er forferdelig hardt når folk spør på hvilken måte jeg ble mobba og jeg bare vet ikke. Voksne vil ikke fortelle meg skikkelig heller. men husker jeg selvskadet i 5-6 klasse. (jeg visste ikke det var selvskading da, gjør det ikke lenger) Men hvorfor husker jeg ingenting? Det er som et tomt hull i barndommen min.

Svar

Hei,

Så trist å høre at du ble så mye mobba som liten, og så lenge. Det er ikke rart at det har satt sine spor, og at det er vondt for deg fremdeles. Mobbing er noe av det vondeste vi kan oppleve, og er ikke sunt for oss i det hele tatt.

Jeg forstår også at det da kan kjennes rart ut å ikke huske så mye. Kanskje skulle du tro at det som er så ille og har satt så mange spor er noe du ikke ville glemt så lett.

Hukommelsen vår er merkelig og ikke alltid lett å forstå seg på. Det er også sånn at det faktisk er ganske vanlig å ikke huske så mye av vanskelige perioder, nettopp fordi de er så vanskelige.

Kanskje er det hjernen din som beskytter deg litt ved å ikke la deg huske alt sammen. Det kan også være at hukommelsen din fungerte litt dårligere fordi det var så mye vondt som skjedde, da er det ikke alltid lett for hjernen å koble sammen og forstå alt, og da blir hukommelsen dårligere.

Noen kan oppleve vansker i etterkant av vonde ting fordi de husker for mye og ikke klarer slutte tenker på det, mens andre kan få vansker fordi det ikke er lett å huske noe og de da ikke kan komme videre av den grunnen.

Vi mennesker prøver hele tiden å forstå oss selv og livene våre, og når vi husker for mye eller for lite så kan det kjennes vanskelig ut å lage en sammenhengende historie om livene våre. Så det er ikke så rart om det både kjennes vanskelig ut for deg å tenke på den tiden, og å ikke tenke på den tiden. Både det du kan forklare eller fortelle om, og det du ikke kan forklare og fortelle om kan kjennes vanskelig ut.

Kanskje er det viktig for deg å få snakket med de voksne rundt deg om den tiden, selv om det var veldig vondt og vanskelig? Nettopp for å kunne legge det mer fra deg i fortiden? Kanskje trenger du hjelp med det, fra helsesykepleier eller en psykolog?

Du kan tenke på om det er noe som vil være viktig for deg, å få snakket om og bearbeidet dette mer. I mellomtiden håper jeg du fikk svar på noe av det du lurte på, og at du tar med deg at det ikke egentlig er så merkelig at du ikke husker så mye av det som må ha vært veldig overveldende. Du er ikke alene om å streve med hukommelsen for sånne ting.

Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du etter hvert kan legge den vonde fortiden i fortiden og ha det bedre nå.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 17.12.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål