Voksenlivet er noe dritt og jeg har vært deprimert i mange år

Hei du.

Det høres ut som det har blitt altfor mye på en gang og at dette er overveldende for deg. For det første så er det veldig slitsomt for kropp og psyke å ha vært deprimert i mange år. Da kan man fort føle at alt er vanskelig og tungt. Det er vondt å ha det sånn.

Du har hatt det vanskelig lenge og det høres ut som du er inne i en eksistensiell krise på et vis ettersom du tenker mye på at alle skal dø og lignende. Det er helt sant at alle skal dø men det er tungt å ha dette som fokus gjennom dagene. Det høres ut som at alt fokus nå går på det vanskelige og at både kropp og psyke er utslitt.

Du går til behandling på DPS og det er bra. Du forteller ikke om du bruker medisiner eller om hva som er prøvd. Det kan være lurt for mange å få et løft med medisiner dersom man har behov for det. Dette kommer ofte i tillegg til samtalebehandling. Jeg tenker også at det høres ut som at mye av krav og dagligdagse ting har hopet seg opp for deg. Dette innebærer at f.eks det å betale regninger eller rydding, hygiene, rutiner, penger ++ bare blir vanskelig. Når man har det sånn kan det være lurt å sette seg helt små mål for å få gjort en liten del av gangen. Det kan også være lurt å be om hjelp fra familie eller venner for å få gjort ting. Det er tyngre å stå alene med alt sånt. Det er også mulig å høre om det er noen på DPS som har en rolle som er litt mer i retning av det praktiske (F.eks sosionom) osv dersom du trenger å få noen andre sitt blikk på f.eks økonomi og regninger (det høres ut som at dette har bygget seg opp).

Husk også på at tanker, følelser og situasjoner er i konstant endring. Så vanskelig som du har det nå og har hatt det denne uken kommer du ikke til å ha det alltid. Når man er inne i en vond spiral kjennes ofte alt håpløst - dette er ikke "sannheten" selv om det kjennes sånn ut. Du kan komme deg ut av dette og det er lurt å som sagt både snakke høyt om det til DPS og venner/familie samt også å ikke sette seg selv for høye mål/krav. Dette fører som regel bare til at man ikke klarer å sette i gang med noe som helst.

Husk også å ta vare på deg selv så godt det går i en vanskelig tid. Med det mener jeg å f.eks gi seg selv egenomsorg gjennom å få i seg nok mat, nok søvn, ta en god og varm dusj, kjøp noe godt å spise, ta en tur i frisk luft, sett på en fin sang/musikk, slapp av under et teppe. Altså behandle seg selv slik man gjerne ville gjort med en god venn/familiemedlem som hadde det vanskelig.

Jeg ønsker for deg at ting snur snart og håper du får hjelp til dette. Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen