Vil bare dø, er lei av livet, har hatt det tøft hele livet

Hei du.

Det høres ut som at du har hatt det mye vanskelig og at det fortsatt er sånn. Det kan tære på håpet om at ting skal bli annerledes og da kan man få tanker om å dø. Det er vondt å ha det sånn.

Du forteller at det er ingenting positivt å se. Dersom du er veldig langt nede/deprimert så kan det være vanskelig å se at ting kan ordne seg. Da vil man kjenne at situasjonen er veldig preget av både det man har opplevd (du forteller at du har hatt det tøft) og også pågående depresjon. Da vil man se alt gjennom "depressive briller". Det som kommer ut av disse "brillene" trenger ikke å fortelle sannheten. Det er heldigvis slik at ingen tanker, følelser eller situasjoner vil vare evig. Selv om du har det veldig tøft nå så betyr ikke det at det alltid vil være sånn. Det er fullt mulig at ting vil kunne bli helt annerledes og jeg unner deg å få lov til å oppleve det. Da er det veldig viktig at du ikke setter livet ditt i fare.

Du forteller om både angst og ADHD. Det kan hende det hadde vært lurt å få oppfølging i VOP/DPS selv om du forteller at du ikke opplever at du har fått hjelp i BUP. Det finnes god behandling for alle angstlidelser og det er også mulig å stabilisere ADHD-symptomer godt med riktig medisiner.

Det høres ikke ut som du har det bra på skolen. Du er 18 år og da vil det heldigvis være slik at du kan bytte skole/studere eller f.eks begynne å jobbe for å få en annen krets. Det at andre snakker stygt om deg sier mer om dem enn om deg - personer som gjør mye av dette har det nok ikke så greit selv. Det er ingen unnskyldning men det kan være en forklaring. Prøv å holde oppe håpet om at ting kan ordne seg og at det er mulig å få helt nye impulser og opplevelser fra nye erfaringer som jobb, skole, hobbyer, menneskemøter og tilfeldigheter.

Dersom det er slik at du er overveldet av selvmordstanker går det an å be om/vurdere om innleggelse er lurere enn poliklinisk behandling for en periode. Mange vil trenge hjelp til å kunne stable en god rutine på beina.

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du forsøker å holde ut. Jeg forstår at du er sliten og fortvilet men det er sant at ting kan endre seg. Det lover jeg at er sant.

Masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen