Jeg vil dø. Jeg er dritt lei av livet.

Jente, 13

Jeg vil dø. Jeg er dritt lei av livet. Skolen har vært dritt, jeg har slitt med angst og selvskading i et par år nå. Panikk anfall, selvmordstanker, er deprimert osv. jeg prøver hele tiden å få hjelp, og jeg har psykologer på bup med det hjelpe meg jo faen meg ikke. Det hjelper ikke det hele tatt. Jeg snakker med dem, foreldrene mine, venner, alarmnummere og sånt, og det hjelper faen meg ikke. Jeg vet sånn at jeg ikke er alene med dette og bla bla bla. Bare fordi andre sliter med det betyr det ikke at det hjelper om noen sier at jeg ikke er alene. Jeg er en dritt person. Jeg orker ikke bry meg om andre. Hele livet mitt har jeg fått bedskje om å bry meg om andre. Jeg har gjort det. Jeg har mista mange venner og henger/ snakker nesten aldri med venner lengre. Jeg er lei av å vente på at det skal bli bedre. Jeg har venta i FLERE år! Jeg er lei av å leve. Er lei av å puste. Er lei av alt og alle. Akkurat nå har jeg bare lyst å gå å kutte meg drit mye, men kan ikke alltid gjøre hva jeg vil.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det er trist å lese at du opplever livet og deg selv som dritt.

Du har slitt i flere år og har tanker om å avslutte livet ditt. Du skriver også at du har prøvd å snakke med flere om hvordan du har det, men at det ikke hjelper.

Men du er bare 13 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom de vanskelige periodene i livet, vil du bli mer robust når livet går deg imot neste gang.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk, som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut. Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg. Jeg håper du gir livet en sjanse, det er uansett kort.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 2.8.2022