Går til DPS men får ikke hjelpen jeg trenger, livet blir verre, vil bare dø

Hei!

Så fint at du tar kontakt.

For meg så høres det ut som at du er svært deprimert og at det er derfor du følges opp på DPS. Tankerekkene du presenterer har mye depressivt over seg. Det er veldig tungt å ha det sånn. Jeg kan forstå at det høres rart og feil ut for deg når andre sier at ting vil bli bedre og så gir det ingen mening for deg. Det er dette jeg tenker som er uttrykk for det depressive. Når man er inne i tunge depressive tanker og følelser vil det føles som det aldri tar slutt og at det alltid vil være slik. Vi vil da se verden gjennom "depressive briller" der både nåtid og framtid kan virke helt uutholdelig.

Det at det føles sånn betyr ikke at det stemmer og det er riktig som du har blitt fortalt at livet og følelsene/tankene dine for livet vil kunne endres. Jeg har sett mange som har vært nær å gi opp livet men som har fått det mye bedre senere og dermed er glad for å være i livet.

Det er tungt å ha det mer og mer vanskelig og slitsomt. Du går til DPS og det høres bra ut. Du forteller at du ikke får hjelpen du trenger men forteller ikke hvilken hjelp du får. For mange som er svært langt nede vil det være mest hensiktsmessig å både få psykoterapi/samtaler samtidig som man bruker medisiner (antidepressiva, hjelp til å sove/tankekjør o.l). Det er også slik at det kan være aktuelt og lurt å be om innleggelse på sengepost for en periode dersom man er på randen til å ikke orke livet. Der vil man kunne få tettere oppfølging og kunne få hjelp til å komme litt mer i gang med ting som føles uoverkommelig (du forteller at du blir mer og mer sliten).

Jeg tenker at du må ha en åpen dialog med behandlere om hvor tungt og mørkt det er inni deg. Ulike former for hjelp er som sagt psykoterapi, medisiner, innleggelse. Det er selvsagt mye annet som også påvirker psyken (i negativ og positiv retning) f.eks å få orden på økonomi, jobb, skolegang, aktivitet, søvn, matinntak, vitamininntak, rusinntak, kjæresterelasjoner, vennerelasjoner, hobbyer ++

Jeg ønsker deg alt godt og vil understreke at du ikke vil ha det som nå for alltid - det vil endre seg selv om det ikke kjennes sånn ut nå. Hold ut!

Med vennlig hilsen psykologen