Jeg hater alle sammen, venner og familie!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ikke noe greit ut. Du forteller ikke hva det er som ligger bak eller hva som har ført til at du har det sånn. For noen så er det en enkelt hendelse som har vært veldig vanskelig, overveldende, sårende eller traumatiserende som får fram slike tanker. For andre kan det være "summen av alt" - altså at alt til sammen har ført til at man føler seg så sliten og lei seg at livet er vanskelig.

På generelt grunnlag så vil jeg si det at når livet blir ekstra vanskelig er det to ting som blir spesielt viktig. Den ene er å bruke relasjonene sine best mulig - altså snakke med, være med, søke trøst, søke støtte fra folk som betyr noe for deg og er glade i deg. Det kan være venner, familie, lærer. Rett å slett å snakke med noen du stoler på og også å være mest mulig sammen med personer som er gode for deg. Vi mennesker trenger relasjonene våre ekstra mye i perioder der livet er vanskelig.

En annen viktig ting er å passe på å ha så gode rutiner som mulig når livet er vanskelig. Det kan være fort for at apetitten blir dårligere, søvnen blir dårligere og motivasjonen til å f.eks trene/finne på noe med andre blir dårligere i vanskelige perioder. Det er derfor viktig å bestemme seg for at selv om det er vanskelig så bør man prøve å få i seg faste måltider og nok mat, man bør også fokusere på å legge seg og stå opp til ca samme tid hver dag for å få en god søvnrytme. Det er også lurt å få litt fysisk aktivitet hver dag - en tur i frisk luft eller jogging er supert. Det er også viktig å finne på litt ting utenom skole slik at man også får pause og livet ikke bare består av prestasjoner men også av fritid og relasjoner (som jeg var inne på over).

Trenger du noen å snakke med om det du bærer på kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom der du bor.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier