Jeg sa jeg elsker deg - han var stille.

Jente, 18

Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 7 mnd og for litt over 3 mnd siden sa jeg at jeg elsket han for første gang. Jeg hadde tenkt på det lenge og følte det var rett å si det, men min værste frykt kom i oppfyllelse. Han sa det ikke tilbake, han bare ble stille og sa ikke noe. Som sagt var det noe jeg hadde tenkt på en stund og som føltes rett, men det var fortsatt skummelt å få det ut og jeg merket at hjertet mitt bare sank når han ikke sa det tilbake. Jeg hadde ikke tatt det opp med han i etterkant fordi jeg ikke ville presse han til å si det, men nå føler jeg at jeg har gitt han god tid men han har fortsatt ikke sagt det… når det har gått såpass lang tid føler jeg det nesten er unormalt og det plager meg at han tydligvis ikke føler det samme tilbake. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei! Jeg forstår at dette var tøft. Jeg synes du var modig som sa det til han, og jeg leser at det er noe du hadde tenkt på lenge og at du har gjerne villet si det en stund.

Kjempe bra at du gjorde det og viste han hva du føler.

Jeg tror mange er redde for det i dag, å si hva de tenker og føler til den de er glad i. Noe som er leit, for det er følelser er jo veldig vanlig og viktig. Det er nesten som at man skal skjule at man har følelser for noen, og det blir jo veldig synd.

Men hvis man ikke sier det, eller viser det - så får man ikke delt kjærligheten sin heller. Og da blir det jo ekstra vanskelig.

Når det er sagt, så tenker jeg at vi har alle ulike måter å vise kjærlighet på. Noen er flinke med ord, andre er flinke med handling. Er han er kjæreste som er god for deg? Ser du at han bryr seg? Er han glad i deg og viser deg at han er det?

Da tenker jeg at dette kan være bra nok, i hvert fall for en stund. Så kan det være at det er noe du kanskje kan ta opp litt senere, at du tenker på det.

Hvis du derimot føler at det er en veldig ubalanse i følelser og investering i forholdet, så tenker jeg det er verdt å ta opp nå.

Når du forteller det fra deg selv og din egen opplevelse, så blir det lettere for dere begge.

Du forteller om hvordan du har det, og han får høre hvordan du har det - uten at du anklager han for noe. Hvis du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal gå fram, så kan du få inspirasjon fra artiklene under.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 10.4.2023