Jeg selvskader og vil ikke belaste mine foreldre. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Først vil jeg si takk for at du tar kontakt med oss. Det er modig av deg å oppsøke hjelp når man har det vanskelig, og du skal vite at det er mye god hjelp å få!

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. At fysisk smerte er lettere å håndtere enn psykisk smerte, og du gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på.

Det er viktig at du deler dette med noen og ikke er alene om å håndtere de vonde tankene fremover. Jeg anbefaler deg å fortelle om de vonde tankene og selvskadingen til en voksen du stoler på. Du kan gjerne starte med å fortelle dette til en voksen du kjenner, som dine foreldre eller lærere. Selvom du tenker at det blir vanskelig for foreldrene dine å høre at du har disse tankene, så vil de uten tvil sette pris på at du er ærlig med dem og gir dem muligheten til å støttet deg fremover.

Dersom du synes det vanskelig å prate om dette hjemme kan du også kontakte helsesykepleier på skolen din eller ved Helsestasjonen for ungdom, eventuelt også fastlegen din. De har mye erfaring med ungdom som har det vanskelig og vil kunne hjelpe deg fremover.

Hele døgnet kan du også ringe Mental helses hjelpetelefon på 116 123, eller på hverdagene Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge.

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å gå rundt med disse vonde følelsene alene. Si til deg selv at disse vonde tankene er midlertidige og at du skal klare å jobbe deg gjennom det. Jeg ønsker deg det beste og masse lykke til videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no

Vennlig hilsen legen, ung.no