Bestevenn har planlagt å ta livet sitt, jeg kjenner meg maktesløs

Det er utrolig tungt og vanskelig å være i en slik situasjon, og jeg er virkelig lei meg for at du og venninnen din går gjennom dette. Det høres ut som du allerede har gjort mye for å prøve å hjelpe din venn, noe som viser hvor mye du bryr deg og hvor sterkt du ønsker å støtte ham.

Det er viktig å anerkjenne at din venn uttrykker alvorlige selvmordstanker, og det gjør det viktig å handle raskt. Hans kombinasjon av rusmisbruk, mangel på støtte hjemme og spesifikke planer indikerer høy risiko. Du har gjort rett i å informere voksne og profesjonelle allerede.

Dersom du opplever at risikoen øker, ikke nøl med å ringe nødnummeret (113 i Norge) eller kontakte det lokale psykososiale kriseteamet. De kan vurdere situasjonen og eventuelt beslutte tvangsinnleggelse, selv om han ikke ønsker hjelp. Hans liv er viktigere enn hans motvilje akkurat nå.

Du kan søke råd fra andre lignende tjenester som Mental Helse Hjelpetelefon (116 123). Forklar situasjonen grundig, og be om råd om hvordan du kan handle videre.

Selv om det føles som om det hele hviler på deg og bestevenninna di, husk at du ikke kan bære dette alene. Oppmuntre til å få med flere voksne eller profesjonelle som kan dele ansvaret. Foreslå for eksempel et møte med helsesykepleier, barnevernet eller andre ressurser i kommunen. Du kan også snakke med barnevernet uten at vennen din er med for å be om hjelp.

Det er utrolig viktig at du og din venninne også tar vare på deres egen mentale helse. Dere kan vise støtte ved å være der, lytte og oppmuntre ham til å søke hjelp, men det er ikke deres ansvar alene å redde ham. Pass på å unngå å bære denne byrden uten støtte for dere selv.

Selv om han har dårlig forhold til familien, kan det være verdt å prøve å informere dem om alvoret i situasjonen. De kan ha mulighet til å hjelpe på måter du ikke kan, eller i det minste være informert om risikoen.

Hvis det er vanskelig å motivere ham til langsiktig hjelp, forsøk å fokusere på små steg han kan ta her og nå. Tenk en dag av gangen. For eksempel, spør om han kan tenke seg å snakke med én person (som en behandler eller helsesøster) bare én gang for din skyld.

Du gjør allerede en utrolig viktig innsats for ham. Men husk at du ikke kan kontrollere alt eller bære ansvaret alene. Det viktigste du kan gjøre er å fortsette å involvere voksne og profesjonelle, samtidig som du gir ham støtte og omsorg.

Hvis du trenger noen å snakke med, ikke nøl med å kontakte hjelp selv. Du er like viktig, og det du føler betyr også noe.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet