Jeg er trans og foreldrene mine tar det ikke greit

Gutt, 13

Jeg er trans og foreldrene mine fant det ut i fjor sommer ved å snike på mobilen min. De tok det ikke greit. De sa at det er sånn man vokser ut av, og la skylden på to av mine skeive venner og mobilen, selvom de har skeive vanner selv. Og for litt siden så jeg og moren min på tabu episoden om transpersoner, og da sa hun at transfober var fæle mens hun smilte. Jeg var der, og hun gjorde det kun for at jeg skulle føle meg jævlig. Men faren min prøver i vært fall og sier at jeg må finne ut av det og at det kan ta litt tid. Han sa det en gang, vi snakker aldri om det. Men mitt egentlige smørsmål er hvordan jeg skal snakke med foreldrene mine og når de skal på besøk hos meg eller motsatt når jeg blir voksen og går på testosteron, har kort hår, tatt vekk puppene, skiftet navn og kjønn i passet, kanskje fått penis? Jeg er kjemperedd og bekymra over dette og tror ikke vi kommer til å ha kontakt. Og NEI, jeg har ikke «noen voksne jeg kan stole på». Så PLEASE, hjelp! -trans gutt

Svar

Hei

Det er leit å høre at foreldrene dine ikke tok det noe greit at du er trans. Foreldre er veldig ulike, også i hva de mener om ting.

Selv om det er vanskelig med foreldrene dine nå, så trenger det ikke å være vanskelig for alltid. En del personer opplever lite støtte fra familien sin når de forteller at de er trans. Men samtidig kan dette også falle på plass i en del familier. Det er jo veldig avhengig av at foreldrene dine lytter til deg. Hvis foreldrene dine ønsker å forstå, så kan jo situasjonen endre seg.

Noe kan kanskje også handle om at foreldrene dine ikke vet så mye om det å være trans. Hvis du skal utredes og i behandling, da er det jo vanlig at behandlerne snakker med foreldre også.

Jeg anbefaler deg å undersøke om det er noe trygt sted i nærheten av der du bor hvor du kanskje kan bli kjent med andre ungdommer i samme situasjon. Du kan jo begynne med å søke litt råd på HKS-chatten. Du kan høre med dem om det finnes noen tilbud der du bor. Du kan jo også spørre dem om hvordan du kan gå frem videre.

Så tenker jeg at foreldrene dine ikke bør gå inn på din telefon uten ditt samtykke. Hvis de er bekymret for noe, så kan dere heller se på mobilen sammen. Du har rett til privatliv, og mobilen er privat for deg. Dette står det blant annet i barnekonvensjonen artikkel 16.

Jeg håper at foreldrene dine begynner å lytte til deg. Det beste hadde vært om dere kan snakke sammen.

Skriv gjerne til oss igjen

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 8.3.2026

Fikk du svar på det du lurte på?