Jeg er trans, familien min aksepterer det ikke

Gutt, 15

Æ e trans, og har vist det i over 3år nu, og tenkte på å gå in i fosterhjem. Men foreldrene mine har ikke kommet rundt. Sist gang vi snakket om det var det for 1 og 1/2 til 2år siden, og da var det mye ropping av mora mi om at det var en phase, og at æ går for fort in i det. Vi har ikke pratet noe om det siden, og de lager ikke stygge kommentarer, og jeg vet de er glad i meg. Men de kalle mæ ikke med navet mitt, heller ikke søsknene mine. Æ tenkte det først de 2 først åran, og begynne å tenkte det igjen nu. Æ veit dette kommer til a ramme forholdet vårt, men æ klare ikke mye mere. Mentalt har æ det ikke godt, og æ føle mæ som en fremmed i huset mitt. Æ vil bare være mæ der æ e mest.

Svar

Hei

Jeg skjønner godt at du vil være deg selv hjemme. Det er viktig for alle mennesker at vi får være den vi er. Alle mennesker er vi forskjellige, og det er fint.

Har familien din sagt noe om hvorfor de ikke bruker navnet ditt? Handler det om at de ikke godtar at du er trans? Jeg tenker at dette er en veldig krevende situasjon og jeg kan skjønne at du blir sliten av dette.

Har du noen du snakker med om å være trans? Jeg kan anbefale deg å koble opp støtte og hjelp hvis du ikke har det. Et sted å begynne er her på HKS-chatten. De kan hjelpe deg med å finne tilbud der du bor.

Jeg tenker at det kan bli vanskelig for deg å snakke med familien din om dette, når de har vist så liten forståelse tidligere. Det beste hadde jo vært om en fagperson kan snakke med dere. Mange mangler rett og slett kunnskap om hva det vil si å være trans. Kanskje noen kan hjelpe deg så familien lærer litt mer?

Fosterhjem

Jeg skjønner at du tenker på å flytte til en ny familie. Men det skal også mye til for å flytte til en fosterfamilie. Barn og ungdom som flytter i fosterhjem er alltid i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du ikke er i kontakt med barnevern så kan du jo begynne med å ta kontakt.

Barnevern vil alltid forsøke først å bedre situasjonen i familien. De vil da være opptatt av hvordan du har det. Det å flytte et barn eller ungdom ut av familien sin er også en situasjon som kan være krevende.

Du skriver at du vet at familien din er glad i deg. Klarer de også å strekke seg for å forstå deg? Fortell dem at det at du er trans ikke er en fase, men sånn du er. Da kan du også be dem om å bruke riktig navn. Selv om det kan bli vanskelig å snakke sammen, så tenker jeg at det er viktig. Kanskje du rett og slett også kan forklare dem litt om hvordan det er å være deg.

Hvis ting blir vanskelig så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 18.3.2025