Vi blir fosterfamilie om bare noen dager, jeg er redd og frustrert

Gutt, 18

Hei Min mor og far har valgt å bli fosterforeldre(?) eller noe i den duren, og etter en god stund fikk de melding om at det kommer en ny person som skal bo med oss - eller med meg da. Denne personen skal bo i leiligheten jeg bor alene i. Beskjeden om at dette kanskje skulle skje var for to dager siden, og i dag fikk jeg bekreftet at vi får en som bor med oss. Dette da allerede i morgen. Jeg forstår litt av hvorfor vi gjør dette, det økonomiske. Men jeg har noen problemer med dette og er ikke glad å tenke framover på hvordan det kommer til å bli. Jeg syntes dette gikk altfor raskt fram og jeg hater hvor mye forandring som må skje for denne nye personen. Jeg er redd, frustrert, sint og nokså stresset. Det virker ikke ut som mine foreldre forstår meg, eller jeg kanskje dem? Jeg forstår ei hvordan jeg tenker så negativt om denne situasjonen. Hva kan jeg gjøre? Jeg føler meg så fortapt og ikke hørt.

Svar

Hei!

Jeg skjønner godt at du reagerer på å få en ny person inn i familien din på så kort varsel. Mange ting i livet ditt vil endres i løpet av få dager, og du har ingenting du skal ha sagt. Det er ikke rart i det hele tatt om du er både redd, sint og stresset nå. Jeg tenker det ikke har vært en så god prosess når ting har gått så fort - og helt uten at du har fått være med å si din mening. Jeg er enig med deg i at det ikke virker som foreldrene dine forstår deg nå. Jeg tenker ikke det er noe galt med deg eller dine reaksjoner.

Når man velger å bli fosterfamilie er det jo gjerne for å hjelpe barn som har det vanskelig. Det kan i tillegg være økonomiske årsaker så klart, men i utgangspunktet bør det ligge et ønske til grunn om å hjelpe det enkelte barnet. Jeg håper det er sånn for dine foreldre. Samtidig blir hele familien påvirket og kanskje også forandret når man tar inn et fosterbarn.

Det skal mye til for at man flyttes i fosterhjem. Så du kan anta at den personen som flytter inn med deg nok har opplevd litt forskjellige vonde ting i livet. Det er viktig at dere da som familie får litt hjelp og veiledning for å takle dette. Har dere fått det? Om dere ikke har det, kan du be om det fra de som hjalp foreldrene dine å bli fosterforeldre. Trolig Bufdir/Barnevern. Les mer i linken om hvor og hvordan dere kan få veiledning.

Hjemmet deres er jo også ditt hjem. Det skal være trygt og fint for deg å bo der og. Du har din leilighet fra før av, og du har da også dine behov. Jeg tenker at det er viktig at du forteller foreldrene dine hvordan du opplever hele situasjonen, og at du forteller dem hva du trenger for å ha det greit, tross i at en ny person kommer inn. Fortell dem at du har kjent deg stresset og fortapt og at du syns ting har gått for fort. Du bør si at ting er mer vanskelig for deg enn de kanskje skjønner.

Du har lov å si ifra om vanskelige følelser. Foreldrene dine har ansvar for å finne en løsning på den situasjonen dere som familie er i. Så mitt råd til deg er at du starter med å snakke med foreldrene dine. Flere tips til hva du kan si og hvordan, finner du her.

Og så håper jeg, når det først ble som det ble, at den personen som flytter inn med deg er en du etter hvert kan bli kjent med og få et godt forhold til. I beste fall får du en ny, viktig og fin person inn i livet ditt. Jeg håper du klarer å ha et åpent sinn mot den nye personen selv om du kjenner deg sint på foreldrene dine.

Lykke til, håper det går bra<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 12.2.2025