Spørsmål og svar

Faren min roper til meg, føler meg ikke trygg. Jeg er trans, FTM

Annet, 14

Hei! Jeg føler meg ikke så veldig trygg hjemme no til tider. Jeg føler at Pappa har begynt å rope mer til meg, og at mamma ikke ser ut til å bry seg så mye lengre. Jeg er født som en jente, men føler meg nå som trans (ftm). Jeg mener- jeg er ikke ute til foreldrene mine enda, fordi jeg vet at de kommer til å si "men du er bare 14, du er sikkert bare forvirret". Jeg vet at jeg ikke er det! Jeg føler meg 100% sikker på at jeg er trans. Men poenget er at jeg ikke føler meg trygg lengre. Selv om det ikke gjør noen fysisk skade at de roper, så gjør det skade mentalsk. Jeg gråter hver kveld fordi jeg er redd for framtiden min og for alt. Jeg er ikke så sosial, så jeg føler at jeg kan ikke snakke med noen. Ingen forstår meg. Jeg håper at jeg kan få hjelp, og det kjappest mulig. Takk på forhand🙏🏼

Svar

Hei.

Takk for at du skriver til oss.

Jeg kan jo begynne med å si at du absolutt ikke er for ung til å vite noe om hvem du er og hvilket kjønn du er. Jeg regner med at du vet dette selv, du kjenner deg 100% sikker på å være trans. Det er din kropp og ditt liv og det er rett og slett du som vet best om ting som handler om deg. Det kan være fint å huske på dette om andre tar imot dine opplevelser med å si at du er forvirret.

Du har ikke fortalt noe hjemme, og du beskriver også at det er utrygt hjemme.

Alle barn og ungdom trenger å ha det trygt hjemme. Alle mennesker vil også synes at det er ubehagelig å bli ropt til. Det er nesten som om kroppene våre er programmert til å bli stresset av roping. Jeg tenker at måten faren din er på rett og slett er skadelig for deg. Moren din gjør heller ikke noe for å beskytte deg, og det er leit.

Jeg kan anbefale deg å snakke med foreldrene dine og fortelle dem at du opplever det utrygt hjemme. Hvorfor kan ikke faren din snakke vanlig til deg? han roper vel ikke til andre vokse? Du er barnet hans og han bør da være ekstra omsorgsfull. Hvis du klarer å si noe om dette så kan det hende faren din kan våkne opp litt og endre måten han er på.

Hvis faren din fortsetter å gjøre det utrygt hjemme så tenker jeg på dette som en for for vold, psykisk vold. Vi vet at psykisk vold er like skadelig som fysisk vold. Det er viktig at volden slutter.

Du skriver at du føler at du ikke kan snakke med noen. Jeg tenker at det er viktig at du ikke er alene i denne vanskelige situasjonen. Det kan være vanskelig å finne noen man kan snakke med. Jeg tenker at du bør søke hjelp hos en fagperson. Hvis du opplever at det er vanskelig å snakke om disse tingene, så husk på at de fint kan ta ansvar for samtalen. Du kan til og med sette deg ned og ikke si noe, bare vente til du er klar. Alle som jobber med barn og ungdom vet at mange ting kan det være vanskelig å snakke om.

Jeg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier. Helsesykepleier kan mye om vold og de kan også mye om det å være ungdom. Du kan snakke med helsesykepleier om det å være trans også. Helsesykepleier kan hjelpe deg videre i kontakt med andre tjenester og helsehjelp også. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom.

Dere som familie kan også søke hjelp ved familievernkontor der dere bor. Du kan snakke med dem alene også.

Hvis faren din fortsetter å bruke vold så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge. De har en chat også. Hvis du er alene på rommet og gråter, så kan du jo chatte med dem. Jeg tenker at det er heftig å være alene i situasjonen sånn du beskriver det.

Skriv gjerne til oss igjen også!

<3

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 19.8.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål