Moren min roper og kjefter, tenker på å dø. Gutt 15 år

Hei gutt 15 år

Det høres ut som du er i en vanskelig situasjon. Moren din roper og kjefter og du finner ingen vei ut av situasjonen. Det sier litt om hvor vanskelig det er for deg når du tenker på å dø, for å komme ut av dette.

Det er dessverre en del barn og ungdom som opplever å bo med foreldre som er sinte, ustabile og voldelige. For jeg tenker at moren din bruker vold mot deg. "Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen.

I parforhold og familier kan man noen ganger si ting som man angrer på. Men når dette gjentar seg, uten hensyn til den andres følelser, er det psykisk vold.

Psykisk vold kan blant annet være trusler, utskjelling, truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk, eller å ignorere, ydmyke eller latterliggjøre noen."

Kjenner du igjen noe av dette?

Det finnes ingen rask og enkel løsning på denne situasjonen. Det er viktig at du husker på at det ikke er din feil eller noe med deg. Du er i en vanskelig situasjon rett og slett.

Moren din er voksen og hun har ansvar for å gi deg et trygt hjem. Hun bør oppsøke hjelp. Det finnes kurs i sinnemestring og det finnes behandling. Si gjerne ifra til henne at det ikke går mer å ha det som dere har det.

Du bør selv søke hjelp. Denne situasjonen høres for alvorlig ut til å stå alene. Hvem kan hjelpe deg?

- Du kan alltid ringe Alarmtelefonen for barn og unge. De kan hjelpe deg videre i kontakt med andre tjenester.

- Du kan snakke med fagperson ved familievernkontor der du bor. De kan mye om vold hjemme og vanskelige situasjoner i familier.

- Du kan ta kontakt med barnevern der du bor. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men jeg tenker at barnevern kan være rett sted for hjelp. Du får ikke den omsorgen du trenger hjemme. Barnevern har i oppgave å beskytte og hjelpe barn og ungdom.

- Du kan snakke med andre som for eksempel helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med en lærer eller en sosiallærer.

Jeg håper du ikke gir opp. Det kommer bedre tider for deg. Vi er mange mennesker som har kommet oss gjennom vanskelige perioder. Det er spesielt vanskelig når man er barn og ungdom, for man kan ikke bare flytte andre steder eller løse ting helt fritt. Jeg tror det derfor i din situasjon er veldig viktig at du finner en fagperson å snakke med.

Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no