Kjenner på stress før konfirmasjonen pga feil lokale og syk bestefar

Jente, 13

Hei! Jeg skal konfirmeres til neste år, og er stressset. I starten gledet jeg meg veldig, og planla masse rundt det. Men nå fikk jeg vite at foreldrene mine har leid ut klubbhuset til idrettsklubben min som lokale til konfirmasjonen. Jeg er takknemlig for at de prøvde å finne et fint sted til meg, men jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å konfirmeres der. Det henger masse ungdom fra skolen min der, og tanken på å komme til banen helt pyntet med alle gjestene mine, gjør meg ukomfortabel. I tillegg til dette har ikke lokalet en skjerm, eller bord så jeg ser for meg at dette ikke kommer til å gå som jeg vil i det hele tatt. Bestemødrene mine er døde og bestefaren min som bor i et annet land og har gjort veldig mye for meg hele livet, er syk og jeg er redd får at han ikke får kommet. Foreldrene mine sa at jeg ikke måtte regne med at den andre bestefaren min og familien min i utlandet kommer. Jeg er redd for at ingen av besteforeldrene mine kommer og føler meg nedprioritert. Hva gjør jeg?

Hei!

Jeg forstår deg godt. Du har mye å tenke på og noe som skulle bli en dag å glede seg til virker nå mest som en dag der du har fått mye å bekymre deg for. Sånn skal det jo ikke være, jeg skjønner at det er skikkelig leit for deg.

Det høres ut som du prøver å være veldig forståelsesfull overfor foreldrene dine samtidig som du egentlig kjenner på mye usikkerhet. Til det vil jeg bare si til deg, at du har helt lov å føle det du føler. Og du er absolutt ikke utakknemlig selv om du har tvil om lokalet.

Det viktigste nå er ikke å få løst alt, for det med bestefar er jo ikke noe du kan styre over. Men det du kan gjøre, er å få foreldrene dine til å forstå hvordan hele situasjonen samlet sett føles for deg. Og du kan også si ifra at du tviler på lokalet. Det er såpass lenge til festen, at jeg vil tro dere sammen vil kunne finne et annet sted som passer bedre?

Så ta en prat med foreldrene dine en dag ting er rolig og dere har litt tid. Du trenger ikke kritisere dem, bare forsøk å si noe om de følelsene du har inni deg.

F.eks noe sånt:

“Mamma og pappa, dere gjør mye for å lage en fin konfirmasjon for meg, og jeg setter veldig pris på det. Men jeg kjenner meg ganske stresset og ukomfortabel med at vi har leid klubbhuset. Det høres kanskje rart ut men jeg tror det handler om at mange ungdommer som jeg kjenner henger der, og jeg føler meg litt utilpass med å ha konfirmasjonen akkurat der. Og i tillegg er jeg så lei meg fordi jeg er redd bestefar kanskje ikke kan komme. Alt sammen gjør at jeg gruer meg mer enn jeg hadde trodd, akkurat nå.”

Det er ikke noen konkrete krav fra deg i en slik måte å si det på. Men det gir et bilde av hvordan saken er for deg. Og jeg tror at det er det som er lurt å formidle til foreldrene dine nå.

Om du ikke vil si det, så skriv det! I en melding på telefonen, for eksempel. Noen ganger kan det faktisk være lettere for foreldre å forstå alvoret om de får beskjeden på skrift og kan lese den i fred og ro.

Hvis du opplever at foreldrene dine viser litt forståelse for det du prøver å si, så kan jo det neste spørsmålet fra deg være om dere faktisk kan se etter et annet lokale. Vis gjerne initiativ til å hjelpe til med dette så slipper de å føle at det blir mye jobb for dem.

Etter hvert som tiden går så vil du kanskje finne mer ut av det med bestefar og hans helse. Hold kontakt med han og la han vite hvor viktig han er for deg! Helsa er ikke noe vi kan styre over. Så hvis det ender med at han ikke kan komme fysisk, finnes det andre måter han kan være en del av dagen på: Du kan ha han på Facetime, du kan be han sende en videohilsen eller et brev som leses opp, du kan vise bilder av dere to sammen eller du kan selv holde en liten tale om ham.

Jeg er sikker på at bestefaren din, som har gjort mye for deg opp igjennom, ønsker å være der på den store dagen din, hvis han klarer. Jeg krysser fingre for det!

Håper mine innspill var til hjelp. Jeg legger i tillegg ved noen tekster under svaret mitt her, som jeg tror kan være nyttige for deg å lese før du snakker med foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 14.5.2026