Hva skjer om man stikker hjemmefra?

Hei,

Hvis man stikker, regner jeg med at man har er en grunn til det. Man stikker jo gjerne for å fjerne seg fra en ubehagelig situasjon, og derfor vil det være lurt å finne ut hva som utløser den ubehagelige situasjonen. Er den ubehagelig fordi man er redd eller er den ubehagelig fordi man kjeder seg?

Så lenge man er under 18 har foreldrene ansvaret, og så fort de merker at et barn ikke kommer hjem til avtalt tid bør det "gå en alarm"; gode foreldre bør begynne å lete, ringe venner og i ytterste konsekvens kontakte politiet. Når man ikke vet hva som har skjedd kan foreldre fort tenke det verste, og få tanker om alt fra kidnapping, uhell til skader og død.

Jeg skriver bevisst "gode foreldre", for det kan være at barn stikker fordi man opplever at foreldrene ikke er gode, men at foreldrene slår, truer, mishandler eller gjør andre ting som oppleves vondt og uhåndterlig.

Underforstått, man kan kjenne på det er riktig å stikke når det er mer enn ugreit å fortsette å bo hjemme. Det kan være at man har god grunn til å stikke, men det betyr ikke at det er lurt å stikke. Det er lurt å si ifra.

Det som er lurt å snakke med en trygg voksen som kan hjelpe deg. For nesten uansett hva du opplever som ubehagelig fortjener du å få hjelp. Det kan hjelpe å sortere tankene sine, men det kan være at hjelpen kan og bør handle om at noen må "gripe inn", og justere situasjonen.

Hvis man planlegger å være borte hjemmefra i over to uker tenker jeg at det må bety at man har et stort behov for å rømme, og for å søke trygghet et annet sted. For det første vil det settes i gang et stort apparat når barn uteblir så lenge, og med mindre man velger å bo under en stor stein kan det fort bli litt stress å få andre barns foreldre til å holde deg skjult. (Bor man under en stein kan det bli stress å finne mat...).

Men man kan benytte seg av venners foreldre - man kan betro seg til dem, og få hjelp til å få hjelp. I Norge finnes det mange muligheter for å si ifra, og man kan sende sms, chatte, ringe eller man kan møte opp, og prate - f eks med helsesykepleier. Man kan også ta kontakt selv med barneverntjenesten dersom man opplever at omsorgen ikke er god nok.

Ta gjerne kontakt med Alarmtelefonen. Du kan også sjekke ut noen av tilbudene som finnes (dersom du syns det er vanskelig å prate i telefonen finner du kun chat-tjenester her).

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.