Hvordan kan jeg takle savn til sykehusinnleggelse uten å skade meg selv

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du tenker en del på dette og har det vanskelig alene.

Det er ikke så rart at du savner det å kjenne deg ivaretatt og godt behandlet. Men som du selv skriver så er det heller ikke bra for deg å skade deg selv for å oppnå den følelsen.

Generelt tenker jeg det er fint for deg å tenke litt etter på akkurat hva det var du fikk og hvordan du fikk det på sykehuset som fungerte godt for deg. Hva var det spesifikt som fikk deg til å føle seg trygg, og på hvilke måter ble du ivaretatt?

Det kan kanskje gi deg en pekepinn på hva du ønsker og trenger mer av i livet ditt nå. Målet er at du skal kunne føle deg trygg og ivaretatt på andre måter og av andre enn på sykehuset, for det er jo ikke bærekraftig å være der hele tiden.

Du skriver at du ikke har noen å snakke med. Kanskje det er her du kan jobbe litt? Tror du det er mulig å få et bedre forhold til behandleren din for eksempel? Eller er det mulig for deg å bytte behandler til noen du kommer bedre overens med?

Jeg kan forstå at det kan kjennes vanskelig ut å få et godt forhold til noen i behandlingsapparatet når du opplever at du blir tvunget til innleggelser og liknende. Samtidig er anoreksi en alvorlig diagnose der det noen ganger er behov for tvangsinnleggelser og liknende for å passe på at ditt liv og din helse blir godt nok ivaretatt. Stort sett betyr slike innleggelser at noen er bekymret for deg og ønsker å hjelpe deg.

Det kan også være fint å se etter andre kildre til trygghet og gode folk å snakke med, for eksempel venner eller familie. Det finnes også hjelpetelefoner og støttegrupper der du kanskje kan finne noen gode folk å snakke med.

Som sagt er det naturlig at du savner å kjenne deg ivaretatt, og det er også en sunn ting å kjenne på glede og savn etter å ha gode folk rundt seg. Men det er samtidig viktig for deg å forsøke skaffe deg det uten å skade deg selv eller gjøre deg dårligere.

Det er også mulig at behandleren din kan forstå dette og kan jobbe sammen med deg for at du skal kunne kjenne deg tryggere i hverdagen din. Kanskje du kan vise henne eller noen andre hva du har skrevet her, og at du nettopp er redd for en ny innleggelse innen psykisk helsevern? Du kan gjerne vise hva vi har skrevet tilbake til deg også.

Ofte er det slik at det ikke ønskes innleggelse og behandlere kan gjerne være med på å samarbeide om hvordan en slik innleggelse kan unngås ved å hjelpe deg der du er i hverdagen din. Men det kan hende de må vite litt mer om hva du tenker og hvordan du føler om dette, hva du er redd for og hva du ønsker å få til.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no