Er det normalt å være forskjellig person med venner eller familie?

Jente, 17

Hei! Er det vanlig å være annerledes med venner og familie? Føler ikke helt jeg klarer å være helt den samme med familie som med venner. Men føler begge er å være meg selv! Er mer rolig og stille blant familie, og tuller litt mindre, mens med venner er jeg alltid veldig pratsom og tullete. Synes egentlig det er litt ukomfertabelt også begynner jeg å overtenke hvem jeg egentlig er og hvorfor jeg blir så annerledes ved de forskjellige folkene. Vil være nokså lik med begge grupper, så det ikke blir kleint når de møtes!!’ Men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gjøre det. Gir det mening? Er det vanlig eller bør jeg gjøre noe annerledes? Jeg har ganske mye angst med tanke på å vokse opp og at folk dømmer hvem jeg er, som kan gjøre hvorfor dette er ekstra vanskelig for meg, men hva tenker dere. Bør jeg bekymre meg??? Føler liksom familien og vennene kjenner to forskjellige sider av meg

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. med tankene dine.

Det du beskriver er helt normalt. Selv om du er du hele tiden, og ikke tenker at du er noe annet, så er ikke det helt sant. Vi spiller alle forskjellige roller, alt etter hvilken setting vi er i.

For eksempel er du en person hjemme, og en annen sammen med vennene dine, akkurat som du sier. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for det.

Du vil også være en annen person på idrettsbanen, på skolen, i samtale med en lærer, hvis du for eksempel er trener for en barnegruppe. Du vil også kunne være forskjellig med forskjellige venner. For eksempel kan det være at du er leken og spøkefull med en venn, og forståelsesfull og empatisk med en annen venn.

Når du overtenker dette litt, og er engstelig for at noen skal dømme deg, så synes jeg du skal snu på det. Er du kritisk til vennene dine, eller andre du kjenner? Er du rask med å dømme dem for hva de enn sier eller gjør? Eller hvordan de er? Sannsynligvis ikke. De fleste av oss respekterer hvordan vi er forskjellige og setter pris på mangfoldet blant familien og vennene våre. Det gjør du, og det gjør helt sikkert de rundt deg også.

Snakk gjere litt med helsesykepleier om dette. Enten på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 11.11.2025

Oppdatert: 11.11.2025