Føler jeg tåler dårlig Cerazette, men vil ha prevensjon. Hva gjør jeg?

Hei kjære deg.

Jeg skjønner at dette er et dilemma - en klemme, der det er vanskelig å vite hva man skal velge.

Det er slik med hormonell prevensjon at mange bivirkninger er sterkest i starten. Derfor kan det være lurt å prøve noen mnd først. Sånn sett er du akkurat på "grensen" her - du har prøvd 3 mnd alt. Man kan diskutere om du har prøvd "nok" nå, eller om du burde prøve litt til, for å se om noen av de psykiske bivirkningene går bort.

Så er det alltid vanskelig å vurdere det uansett, når det gjelder psykiske bivirkninger. Man bør uansett tenke over om det kan ha skjedd noe i livet samtidig med at man startet med tablettene. For man vet ikke alltid om psykiske problem/stress ville kommet uansett (av seg selv eller av livssituasjoner). Man kan altså ikke alltid vite at psykiske problem skyldes nye tabletter som p-piller.

Dette gjelder for alle, men det kan gjelde ekstra for den med psykiske lidelser fra før av. For mange psykiske lidelser kan svinge - så det kan være vanskelig å vite sikkert om dette er en svingning, eller om det ER en forverring pga p-pillen,

Jeg skjønner godt at du ønsker en prevensjon som gir deg stabilitet og som ikke forverre psykiske plager. For den som har psykisk stress fra før, er det ekstra viktig. Og om man har PMDD e.l, kan det vært lurt å prøve å regulere dette.

Èn mulighet man KAN vurdere, er f eks hormonspiral. Hormonspiral har også kun ett hormon som Cerazette, og kan brukes av "alle". I tillegg gir spiral mindre hormoner ut i kroppen, siden spiralen virker mye lokalt. Så hormonspiral er et alternativ man KAN bruke, selv med hyperkolesterolemi i familien.

Men jeg kan dessverre ikke si så mye sikkert om dette, om hva som er lurt for deg å gjøre. Det kan jeg ikke, når jeg ikke kan undersøke deg selv.

Men jeg skjønner at i ditt tilfelle, når du har PTSD og kanskje også PMDD, må man ta en svært nøyen avveining her. I tillegg har du hyperkolesterolemi som begrenser valgene dine.

Mitt beste råd her, er at du går til fastlegen din og diskutere dette svært nøye med hen. Om du f eks blir fulgt av psykiater eller psykolog som kan samarbeide med fastlege/lege, er det også en mulighet. I alle fall syns jeg legen din bør ta en grundig vurdering på dette, i samråd med deg. Så kan dere sammen finne ut hva du kan gjøre.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til med alt!

Vennlig hilsen lege, ung.no