Du har lyst til å bo i fosterhjem fordi mamma snakker stygt til deg, hjelper deg lite og du kutter deg for å slippe å kjenne smerten av mamma sin avvisning

Hei

Du forteller litt om at du ønsker å flytte i fosterhjem fordi du er mye alene hjemme og får ikke så mye hjelp til matlaging, lekser og annet og det synes du ikke er noe greit. Samtidig skriver du at når mamma er hjemme får hun deg alltid til å gråte, hun snakker stygt til deg, hermer etter deg og lager stygge grimaser til deg. Dersom hun hjelper deg med lekser kjefter og skriker hun. Dette høres ikke noe bra ut og det er ikke slik en skal ha det hjemme hos seg selv.

Det kan høres ut som om dere trenger hjelp til litt forskjellig, både du, mamma og pappa. Du skriver ikke noe om at pappa vet hvordan mamma er og hvor mye hun er borte. Det kan se ut som om dere trenger å snakke sammen slik at alle er innforstått med hvordan det er hjemme hos dere. Siden du er 15 år vet jeg at du går på ungdomsskolen og der har de en helsesykepleier. Jeg synes du skal ta kontakt med henne og forteller hvordan du har det hjemme. Helsesykepleier vet hvem du bør ta kontakt med for å få det bedre. Mest sannsynlig vil hun hjelpe deg å ta kontakt med barneverntjenesten.

De vil da snakke med dere sammen og hver for dere og prøve å finne en måte å hjelpe dere på slik at det skal bli bedre. Dersom det ikke hjelper å prøve å hjelpe dere som familie og det ikke skjer noen endring, så kan barneverntjenesten flytte barn/unge i en fosterfamilie.

Samtidig som det høres ut som om hele familien din trenger hjelp til å få det bedre, så kan det høres som at du trenger hjelp til å bearbeide det vonde du har opplevd, og lære å bearbeide det vonde på en annen måte enn å kutte deg. Det kan høres ut som om du trenger å snakke med noen ved barne- og ungdomspsykiatrien. Det er fastlegen din som kan henvise deg dit, eller barneverntjenesten dersom de er inne i en sak vedr. deg.

Dersom du synes at det er vanskelig å ta kontakt med helsesykepleier, er det mulig å ringe direkte til barneverntjenesten og spør om du kan snakke med dem eller ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på 116111, og de kan råde deg eller skrive en melding for deg til barneverntjenesten.

Jeg håper du vil gjøre noe av det som jeg har rådet deg til, for du er i en situasjon som bør endres på og du vil få det bedre.

Med vennlig hilsen

Alarmtelefonen for barn og unge, 116111,

i samarbeid med ung.no