Mistet matlyst etter oppstart av ADHD-medisiner - hva skal jeg gjøre?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Det at du har mistet matlysten og gått så mye ned i vekt er et tegn på at kroppen din har fått i seg for lite mat, og det er viktig at du får hjelp med å øke matinntaket ditt. Hvis legen din sier at du trenger å gå opp i vekt stemmer nok dette, og det er viktig at du får hjelp med dette.

Har du snakket med noen om det du går og kjenner på? Et anstrengt forhold til egen kropp og ønske om å gå ned i vekt kan være starten på en spiseforstyrrelse, og det er viktig at du får hjelp med å snu disse tankene før det utvikler seg til en spiseforstyrrelse. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) har en gratis, anonym chattetjeneste der du kan snakke med ansatte og frivillige som har kunnskap og erfaring rundt anstrengt forhold til mat og kropp, og hvor du kan få gode råd. Helsesykepleier på helsestasjon for ungdom har møtt mange i samme situasjon, og kan også komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers er du i en alder hvor det skjer forandringer i kroppen din, og for at kroppen din skal få utvikle seg og vokse slik den skal er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader som kan følge deg i voksen alder.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din hvis du spiser for lite.

Om du går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye du spiser sammenliknet med hvor mye du forbrenner over tid. Spiser du mer (flere kalorier) enn hva kroppen din forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom du spiser mindre (færre kalorier) enn hva du forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp. Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Hvis du spiser lite mat over lengre tid vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger for å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg, og kan på sikt være livstruende.

Her kan du lese mer om konsekvenser ved å spise for lite.

Dårlig matlyst

Selv om det er vanlig å oppleve nedsatt matlyst som en bivirkning av ADHD-medisiner, er det viktig å sørge for at du får i deg tilstrekkelig med mat og næringsstoffer for å opprettholde en god helse.

Dette er noen tips jeg vil anbefale deg å vurdere:

1. Snakk med legen din: Informer legen din om vekttapet og manglende matlyst. Legen din kan gi deg råd om hvordan du kan håndtere dette og vurdere om det er nødvendig med endringer i medisindosen eller type medisin.
2. Hyppige, små måltider: I stedet for å prøve å spise store måltider kan det være nyttig å spise mindre, hyppige måltider gjennom dagen. Dette kan gjøre det lettere å få i seg nok kalorier og næringsstoffer.
3. Kaloririke matvarer: Velg matvarer som er energitette og gir mange kalorier i små porsjoner, for eksempel nøtter, frø, avokado, oljer og fullfete meieriprodukter.
4. Væske: Sørg for å drikke nok væske gjennom dagen, selv om du ikke har lyst til å spise fast føde. Drikker som melk, juice og smoothies kan bidra til å gi ekstra kalorier og næring.

Det er viktig å ta vekttap og manglende matlyst på alvor, da det kan føre til mangler på næringsstoffer og svekket helse over tid. Ved å snakke med legen din, kan du få råd og veiledning når det gjelder måter å håndtere disse utfordringene på.

Ellers kan det, i perioder med redusert matlyst, være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Kanskje det kan være lurt å ha på en alarm for å huske å spise?

Det anbefales at vi spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen din blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett. Dette kan f.eks være:

• Smoothie
• Yoghurt/biola med müsli
• Frukt og nøtter
• Frokostblanding med melk
• Suppe
• Salte kjeks (eventuelt med pålegg)
• Ristet brød eller lomper med litt smør og ost, eller annet pålegg.

Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Det kan også være en idé å flytte fokus fra å ha nok matlyst og heller se på muligheten for å gjøre den matmengden du allerede spiser mer næringsrik. På fagspråk kalles dette for å berike mat. Det betyr at du gjør maten mer næringsrik, uten å øke volumet nevneverdig. Du kan lese mer om tips til beriking av mat her.

Jeg legger også ved en artikkel hvor vi har skrevet mer om ulike årsaker til redusert matlyst og hva du kan gjøre med dette.

Hvis du ikke klarer å få tilbake matlysten eller øke matinntaket på egen hånd kan du ha behov for næringsdrikker eller veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog. Dette kan fastlegen din fortelle deg mer om.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no