Går jeg opp i vekt hvis jeg bare spiser ett måltid om dagen?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Å spise bare ett måltid om dagen er svært lite, og alt for lite for en kropp som er i vekst. Det er svært vanskelig (nesten umulig) å dekke hele dagsbehovet for kalorier og næringsstoffer gjennom kun ett måltid. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg de næringsstoffene som den trenger gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

Her kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din dersom du spiser for lite.

Nå vet jeg ikke hvor lenge du kun har spist ett måltid om dagen, men jeg vil sterkt råde deg til å besøke fastlegen din, helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De kan alle undersøke deg, og fastlegen din kan ta en blodprøve for å utelukke eventuelle mangler på viktige næringsstoffer.

Om vi går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye vi spiser sammenliknet med hvor mye vi forbrenner over tid. Spiser vi mer (flere kalorier) enn kroppen vår forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom vi spiser mindre (færre kalorier) enn hva vi forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid følges opp av helsepersonell - nettopp for å forebygge mangler på næringsstoffer eller skader på kroppen din. Her kan både helsesykepleier og fastlegen din hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Dersom vi spiser lite over tid kan dette føre til dårligere matlyst, noe som igjen fører til at vi spiser enda mindre. Det blir en ond spiral hvor vi ender opp med å spise lite, få enda dårligere matlyst og spiser mindre. Når kroppen ikke får nok næring vil tankene og følelsene også bli vanskelige. Det kan gjøre deg mer stresset og lei deg, noe som også kan påvirke matlysten. Hvis du har dårlig matlyst og spiser lite er det også vanlig at vi kan føle oss kvalme, slik som du beskriver. Heldigvis kan matlysten trenes opp igjen!

Vi kan trene opp matlysten ved å «vekke» den igjen. Dette er selvfølgelig vanskelig hvis du ikke har lyst på mat. Du må rett og slett begynne i det små. Kanskje en bit brødskive her, en spiseskje yoghurt og litt middagsmat der. Det er lettere å vekke matlysten igjen hvis du spiser litt jevnlig ut over dagen. Ofte kan små, hyppige måltider være enklere å spise enn få og store.

Hvis du overhodet ikke har lyst på mat er det sjeldent noe som frister. Mange synes imidlertid det er lettere å få i seg noe friskt og lett. En smoothie er absolutt en fin måte å få i seg mat på. Her er noen forslag du kan teste:

• Smoothie laget av bær, banan, yoghurt eller biola
• Yoghurt blandet med litt müsli og oppskåret frukt eller bær
• Kornblanding med biola eller melk

Det anbefales at du spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider (hvis du vil) i løpet av en dag.

Les mer om dette i vår artikkel her: Hvorfor har jeg ikke lyst på mat?

Det er svært viktig at du får hjelp til å bryte dette spisemønsteret, og da kan helsesykepleier eller fastlegen være til god hjelp. De har møtt mange ungdommer i samme situasjon som deg, og vil kunne komme med gode råd tilpasset akkurat deg. De kan også hjelpe deg med eventuelle spørsmål rundt vekt og kosthold.

Jeg legger også ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser. Dette er en gratis chattetjeneste der du kan snakke med frivillige og ansatte som har erfaring med anstrengt forhold rundt mat og vekt. Ofte hjelper det å få luftet tankene sine for andre, og da kan dette være et fint alternativ.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no