Vil jeg gå ned i vekt ved å spise et måltid om dagen?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Å spise bare ett måltid om dagen er svært lite, og alt for lite for en kropp som er i vekst. Det er svært vanskelig (nesten umulig) å dekke hele dagsbehovet for kalorier og næringsstoffer gjennom kun ett måltid. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg de næringsstoffene som den trenger gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

Her kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din dersom du spiser for lite.

Nå vet jeg ikke hvor lenge du kun har spist ett måltid om dagen, men jeg vil sterkt råde deg til å besøke fastlegen din, helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De kan alle undersøke deg, og fastlegen din kan ta en blodprøve for å utelukke eventuelle mangler på viktige næringsstoffer.

Om vi går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye vi spiser sammenliknet med hvor mye vi forbrenner over tid. Spiser vi mer (flere kalorier) enn kroppen vår forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom vi spiser mindre (færre kalorier) enn hva vi forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet. Visste du for eksempel at hjernen ikke er ferdigutviklet før du er 25 år?

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid følges opp av helsepersonell - nettopp for å forebygge mangler på næringsstoffer eller skader på kroppen din. Her kan både helsesykepleier og fastlegen din hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt at du må forbruke mer energi enn du inntar, det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo. Det er derfor flott at du er så aktiv som det du er - fortsett med det!

For å kunne holde på en vekt du trives med er det viktig at du ikke går for ekstremt ut både når det gjelder kosthold, trening og andre livsstilsfaktorer. Forsøk å finne frem til endringer som du trives med da dette er den viktigste nøkkelen til å ha det bra med seg selv og egen kropp.

Jeg legger også ved noen flere nyttige artikler som du kan titte på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no