Spørsmål og svar

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Å spise bare to måltider om dagen er lite, og alt for lite for en kropp som er i vekst. Det vil også være svært vanskelig å få dekket behovet for alle de ulike næringsstoffene kun i to måltider. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at kroppen din skal få utvikle seg og vokse slik den skal er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader som kan følge deg i voksen alder.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din hvis du spiser for lite.

Om du går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye du spiser sammenliknet med hvor mye du forbrenner over tid. Spiser du mer (flere kalorier) enn det kroppen forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom du spiser mindre (færre kalorier) enn du forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp. Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg som den skal. Hvis du spiser lite mat over lengre tid vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine begynne og brytes ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg, og kan på sikt være livstruende.

Selv om det kan hende at du vil oppleve å gå ned noen kilo ved å bare spise 1-2 ganger om dagen, så er dette sjelden noen god eller varig løsning å gå ned i vekt på.

Hvis det går svært lang tid mellom måltidene er det lett å bli veldig sulten, og man kan ende opp med å spise mer til måltidene enn hva du ville gjort ellers. For enkelte kan også søtsuget bli mye sterkere når de er veldig sultne eller går lenge uten mat, noe som kan gjøre at man lettere velger usunne matvarer som inneholder flere kalorier. Å spise mye godteri vil tilføre sukker og energi, men det vil ikke gi deg noen andre næringsstoffer.

Vi anbefaler ikke ungdom som er normalvektige å slanke seg eller gå ned i vekt. Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt, skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Grunnen til dette er at det i ungdomsårene skjer store endringer i utviklingen din som er helt avhengig av at kroppen får tilført nok næring. Gjør den ikke det, kan det i verste fall føre til utvikling av sykdom.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt ganske enkelt: du må forbruke mer energi enn du inntar, det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
Drikk vann som tørstedrikk.
Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å gå ned i vekt. De dagene du trener er det også viktig at du spiser litt ekstra for å få best utbytte av treningen, og for å ha overskudd til å bygge muskler. Jeg legger ved en artikkel hvor du kan lese mer om hva du bør spise før og etter trening.

Hvis du synes dette med mat eller kropp er vanskelig vil jeg råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De vil ha mange gode råd og kan hjelpe deg videre.

Jeg legger ved et par artikler som jeg vil råde deg til å lese.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no