Mamma forstår ikke og blir sint på meg

Jente, 18

Hei, jeg har slitt med deppresjon og psykisk helse siden 9 kl. Jeg spiste lite og var aldri sammen med noen. Det tok 2 år før jeg snakket med noen om det. Og de to siste årene har jeg blitt sendt rundt og fram og tilbake til helsesøster og psykolog og nå er det sommerferie og jeg ble derfor sendt til den lokale psykiatritjenesten. Vi bor på et lite tettsted på 500 på mennesker. Mamma blir sint på meg og tror jeg snakker dritt om henne til psykologen på hjemstedet mitt. Mamma er veldig kjapp til tro at hun vet hva jeg tenker og føler. Jeg tørr ikke dele alt med henne og hun skjønner ikke hvorfor og blir sint fordi jeg går hos psykolog. Hvis jeg vil være alene for å slappa av blir hun også sint. Jeg prøver å fortelle dette til pappa, men han tørr ikke velge side i saken og ender opp med at mamma legger skylden på meg. Jeg har prøvd å holde meg rolig, men ender opp med å bli lei meg og gråter hele tiden alene på rommet. Jeg vil ikke være hjemme i sommer.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så bra at du har fått noen å snakke med om det som er vanskelig for deg. Det krever mot å ta et slikt steg. Gratulerer med det! Det er forståelig at det kan være slitsomt å snakke med mange ulike voksne. Det gjør det heller ikke enklere at sommerferien fører til at du må snakke med noen andre enn den vanlige behandleren din.

Mange foreldre vet lite om det ungdommen snakker med "sin hjelper" om. Dette har både med taushetsplikt å gjøre; samtidig som ikke alle ungdommer føler at de vil dele så mye med foreldrene sine. Kan det være en ide å invitere med deg din mor til en samtale hos psykologen? Da kan du og psykologen si noe generelt om hva dere arbeider med. I tillegg kan psykologen hjelpe deg å forklare din mor hvordan hun kan bidra til at du får gode dager. Du bestemmer selv hvor mye din mor skal få vite om innholdet av behandlingen.

Når du er 18 år, er det ikke så uvanlig at man setter pris på fred og ro i blant. Du har rett til å få være i fred når du trenger det. Mange henter energi av å være alene. Det kan likevel være at mammaen din sitt sinne handler om at hun er bekymret. Kanskje tolker hun det slik at du isolerer deg når du vil være i fred?

Det er sårende når man opplever at foreldrene ikke helt forstår deg. Kanskje du kan ta en titt på artikkelen under? Den har noen tips og råd som muligens kan passe for deg?

Å være hjemme en hel sommer med noen som ofte kan være slitsomme, er krevende. Er det noen i familien du kan reise på besøk til et par døgn? Er det en venne eller en venninne som du kjenner godt som du kan overnatte hos? Å komme litt bort fra den vanlige hverdagen kan gjøre deg godt. For noen kan det være kjekt å ligge i telt eller hengekøye. Det er en billig ferie og ikke krever det så mye heller!

Hvis det blir for mange vonde tanker i løpet av hverdagen, kan det være godt å snakke med noen. Da kan du f.eks bruke Mental Helse Ungdoms chat for unge voksne.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får det bedre på veien videre!!!

Hilsen

Familieterapeuten i ung.no

Besvart: 7.7.2021

Oppdatert: 8.7.2021