Liker ikke mammas nye kjæreste, vi har blitt uvenner. Jente 14

Hei.

Jeg forstår godt at du er lei av situasjonen hjemme. Mammas nye kjæreste oppfører seg jo ikke greit mot deg. Det er en måte å beskytte følelsene dine på tenker jeg, at du har begynt å ignorere han når han oppfører seg dårlig mot deg.

Jeg reagerer på at du ikke får lov til å være hjemme lenger uten mamma, fordi du og kjæresten hennes har blitt uvenner. Huset dere bor i er alle sitt hus og det er viktig at du som barnet får den omsorgen du har krav på når du er hjemme hos mamma, ved at du kan være hjemme når du ønsker og trenger det. Jeg vet ikke hvem som eier huset, om det er mammas kjæreste sitt hus? Da kan han så klart bestemme ting der inne, men han kan ikke bestemme når du skal være hjemme og ikke, så lenge mamma har valgt å flytte inn dit med deg.

Du spør om tips. Jeg tenker det er viktig at du prater med mamma om situasjonen. Fortell hva som skjer med deg når mammas kjæreste sier ting eller gjør ting du ikke liker. Både mot deg, men også de tingene han sier foran mamma som du syns er ubehagelig å høre på. F.eks. kan du si: "når kjæresten din sier de og de seksuelle tingene imens jeg hører på, blir det ubehagelig for meg". Eller: "når jeg ikke får lov å være i huset uten at du er hjemme, føler jeg meg avvist og jeg blir usikker på hva jeg skal gjøre. Og: "jeg blir såra når kjæresten din sier de og de tingene til meg på en spydig måte".

Jeg håper moren din vil forstå hvor vanskelig du syns situasjonen er om du får fortalt henne litt mer, det er ikke sikkert hun har skjønt det.

Videre, kan du rett og slett kreve at mamma hjelper til med å finne en løsning på bo-situasjonen slik at du kan komme hjem når du trenger det. Det er mammas ansvar, hun er din omsorgsperson. Hun må snakke med kjæresten sin.

Hvis du klarer så kan det også være fint om mamma hjelper deg med å få til en samtale der dere alle tre setter dere ned med mål om å løse opp i uenighetene som har oppstått. Hvis mamma og kjæresten hennes skal fortsette å bo sammen så er det avgjørende at han klarer å oppføre seg greit ovenfor deg også. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å godta å bli venner med han igjen. Det var jo ikke du som valgte å få han inn i livet ditt! Selv om han er en voksen person som du på en eller annen måte må forholde deg til, så er det ingen krav om at du må ha et nært forhold til han eller må like han godt. Men det er jo lurt å finne en måte å klare å være sammen på, derfor er det verdt et forsøk å bli venner igjen.

Videre, kan du foreslå for mamma at du og hun gjør ting sammen alene bare dere to. Det kan være godt å få ha forelderen sin litt for seg selv i perioder, om man lever i et hus med nye voksne til daglig.

Men når det er sagt; hvis moren din ikke gjør noe med saken og ingenting endrer seg kan det hende du skal vurdere å bo mindre med henne og kjæresten hennes. Har du en forelder til du kan bo hos? Da bør du vurdere bo mer der.

Hvis prosessen videre blir vanskelig, eller dere trenger hjelp til å bli venner igjen så kan dere få dette på et familievernkontor. Kanskje var dere der til samtale da foreldrene dine skilte seg? Det er vanlig å gå hit for foreldre når de skal gå ifra hverandre. Familievernet er et gratis tilbud til familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. De finnes over hele landet. De kan du også ringe til helt på egenhånd, uten å blande inn voksne først, hvis du bare vil prate om hvordan du har det i forhold til mammas kjæreste.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttig informasjon og flere tips til hva du selv kan gjøre for å forsøke å få et bedre forhold til han, og løse opp i problemene hjemme. De ligger under svaret mitt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no