Er det galt av meg å ønske meg ufør?

Jente, 20

Hei, dette er noe jeg skammer meg over. Du skjønner jeg har skikkelig jobb-angst. Jeg bare takler ikke å ha en jobb uansett hva det er. Prøvd 8 forskjellige og alle ender jeg opp med å ikke takle så jeg må slutte fordi jeg psykisk er ødelagt. Jeg opplever smerter i kroppen fysisk og psykisk i form av kvalme, hodepine, magesmerter, skjelvinger, hakke tenner, varm i kroppen, svetter mye, ukonsentrert, søvnløs, ikke appetitt og generelt engstelig . Emosjonelt så gråter jeg hele tiden, og jeg har klump i magen som ikke vil bort uansett hva jeg gjør og er livredd for å gjøre feil. Min bakgrunn er at jeg har vokst opp med en mor som har psykisk mishandlet meg hele mitt liv. Jeg har dermed fått diagnosene emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse Boderline og komplisert PTSD. Men mine spørsmål er at er det galt av meg å ønske å søke om ufør? Er det galt av meg å ikke ønske jobb fordi det gir mer lidelse enn lettelse/glede? Jeg ønsker bare være i fred og orker ikke mer mas fra noen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du har store utfordringer og skam knyttet til å jobbe. Det kan virke som du får stress reaksjoner i kroppe og hjerne som gjør at du blir utilpass når du er på jobb. Det virker også som du har hatt det tøft og vanskelig i oppveksten din og at det bidrar til at du strever i dag. Det er vondt at det har blitt slik for deg!

Mitt aller beste råd til deg er å snakke med legen din eller psykologen din som har utredet deg. Har du en behandler i dag? Hvis ikke anbefaler jeg deg å få henvisning fra fastlegen din. Det å søke om ufør kan være en krevende prosess men heller ikke umulig. Men ofte vil NAV og legen din kartlegge og undersøke din arbeidsevne før du evnt kan få innvilget ufør.

Det er ikke så godt for meg å svare deg helt konkret på det du spør om men du trenger ikke føle at det er galt av deg å ønske deg å søke om ufør. Det er jo slik at når man ikke mestrer en jobbhverdag så må det jo vurderes om det kan finnes andre løsninger. Det trenger du ikke skamme deg over for det er ikke din skyld at du strever og har det vanskelig.

Jeg ønsker deg lykke til videre og at du finner en løsning som kan bli best mulig for deg – du er god som gull og jeg heier på deg!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 7.7.2022