Spørsmål og svar

Hvordan få foreldrene mine til å skjønne at byen vi bor i nå ødelegger meg?

Jente, 16

Hvordan får jeg foreldrene mine til å skjønne at den byen vi bor i nå ødelegger meg? Jeg bor i en liten by som gjør sånn at alle vet hvem alle er. Jeg har mange dårlige rykter som gjør at folk ser på meg anderledes. Jeg har snakket til foreldrene mine at jeg ikke klarer å bo i denne byen, men de tar det ikke på alvor. Jeg er ikke glad her. Jeg har ingen venner her som bryr seg om meg. Er alltid alene og når jeg er ute av huset så er det værre. Det ødelegger helsa mi. Jeg vil bare at de skal ta det alvorlig. Har snakket om det i over 2 år, men de bryr seg ikke. Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å skjønne at denne byen vi bor i er skadelig og farlig for helsa mi? Jeg vil bare vekk klarer ikke mer her.

Svar

Hei!

Det er helt forståelig at du ønsker å komme deg vekk fra byen du bor i nå. Situasjonen du beskriver er vond. Jeg får inntrykk av at foreldrene dine ikke ser alvoret.

Du spør hvordan du skal få dem til å skjønne at der dere bor nå, ødelegger helt for deg. Her er noen tips:

  • Du må snakke med dem en dag ting er rolig og dere har god tid. Si at du har noe viktig å fortelle, som du trenger at de lytter til, uten å avbryte. Har du en forelder du er mer close med, så start med å snakke bare med den.
  • Vet foreldrene dine hvilke rykter som er satt ut om deg og hva som er situasjonen med det sosiale? Det kan jo være ubehagelig å fortelle men her tenker jeg det er viktig at de vet så mye som mulig, for at de skal ta deg på alvor. Så vær så konkret du klarer om akkurat hva som har skjedd.
  • Det kan hende foreldrene dine reagerer mer om de skjønner hvordan du har det inni deg, hvordan situasjonen påvirker deg, ikke bare at du vil flytte.
  • Så hva om du forsøker å si noe slikt: “..jeg føler meg konstant utrygg når jeg går ut..” eller "..jeg har ingen venner, og det gjør at jeg får det dårlig psykisk..” eller “..dette påvirker helsa mi. Jeg sover dårlig og føler meg sliten hele tiden...”

Jo mer konkret du er, jo lettere vil det være for foreldrene dine å forstå deg ordentlig.

  • Blir det for vanskelig å si dette med ord, så skriv det ned i et brev. Noen ganger gjør det sterkere inntrykk å lese noe i fred å ro, enn å ta en samtale der det er lett å miste tråden eller avbryte hverandre.
  • Har du konkrete forslag til løsning? Det kan være lurt å ha tenkt over. For eksempel, hvor kunne dere bodd istedenfor? Kunne du flyttet et annet sted for å gå på videregående, og kunne foreldrene dine hjulpet deg med det? Finnes det andre familiemedlemmer som kan støtte her, og kanskje ha deg boende hos seg?
  • Jeg vet ikke om du har søsken eller om det er andre forhold som gjør at foreldrene dine ikke tenker dere kan flytte. Jobb/økonomi-situasjonen deres, eller annet? En familie kan jo være bundet av mange ting. Sånn sett er nok ikke dette bare lett for foreldrene dine, som må tenke på helheten. Samtidig har de plikt til å beskytte og hjelpe deg nå som det ødelegger helsen din å bo slik dere bo nå. Dette kan ikke fortsette på samme måte, du fortjener mer trygghet og en bedre hverdag.
  • Videre, vil jeg anbefale at dere søker samtalehjelp utenfra. Det kan f.eks være fastlege, familievernkontor, psykolog eller en sosiallærer/elevombud tilknyttet skolen din. Dere trenger noen som kan være med dere og se på helheten i saken, og som kan gi gode råd.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Det er viktig og fint at du tar situasjonen din på alvor og vil gjøre endringer. Da kan du få det bedre. Jeg håper virkelig at foreldrene dine ser alvoret og hjelper deg i dette, for du kan ikke stå i det alene. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 22.3.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål