Dårlig samvittighet for mors reaksjon, tør nå ikke si fra

Hei - og takk for at du skriver til oss

Det er vondt og vanskelig for deg å ikke kunne gi uttrykk for slik du har det fordi du er redd det vil bli vanskelig for moren din. Da er det fort å føle seg helt alene med det vanskelige.

Når det har gått så lang tid siden denne episoden er det fullt forståelig at det er vanskelig å snakke med mor om dette, men det er mulig det ikke er noen vei utenom? Ofte så må en vente på at det rette øyblikket for en slik samtale kommer. Prøv å være på utkikk etter dette. Kanskje du kan begynne med å si noe som sånt at ".....mamma, jeg må snakke om noe du nok synest er vanskelig, men det er bare helt nødvendig....." At dere da setter dere ned og du på en rolig måte forteller henne at du gjerne vil snakke om da sosiallæreren ringte henne og hun gråt så mye. At du ønsker å høre hvorfor hun gråt, at du kan få sagt til henne at du har dårlig samvittighet for dette og at det nå er vanskelig for deg å fortelle henne hvordan du har det.

Ut fra erfaringen du beskriver så er det forståelig at du kanskje ikke har så veldig lyst til å snakke med ei venninne eller sosiallæreren. Du kan stikke innom helsesjukepleier når denne er på skolen. Helsesjukepleier har garantert snakket med andre på din alder som sliter, har forsøkt selvskading og sliter med dårlig samvittighet og samtidig heller ikke har det bra på andre måter. Du kan fortelle helsesjukepleier hvordan du har det, hva du sliter med og helsesjukepleier kan også hjelpe til med å finne ut hvordan eller om moren din skal få noe informasjon.

Du kan også kontakte familievernkontoret og be om at du og moren din kan få komme dit. Der kan du både få time alene og sammen med moren din. Moren din trenger sikkert også hjelp til ikke å bli helt satt ut av å høre hvordan du har det, men mer få informasjon om hva hun kan gjøre, hva som vil være bra for deg. Vi ønsker jo som oftest å hjelpe de vi har nærmest oss, men det er ikke alltid så lett å vite hvordan og så blir vi usikre og redde.

Håper du finner noen du kan snakke med og fortelle til. Selvskading løser ikke noe på sikt, selv om det kan døyve den indre smerten en kort periode. Dersom du får behov for å skade deg selv igjen, håper jeg du finner mot til å si fra til noen. Aller mest håper jeg du finner noen å snakke med slik at du ikke får behov for å skade deg selv igjen.

Lykke til!

Mvh

familieterapeuten