Jeg er redd for å snakke med foreldre når jeg trenger hjelp. Gutt 13

Hei!

Det er vonde følelser du beskriver - å være redd og å ikke kunne stole på noen voksne. Jeg kan tenke meg du kjenner deg veldig alene når du har det sånn? Ingen skal behøve å være alene om de trenger hjelp.

Kanskje har du opplevd ting som får deg til å tenke at ingen voksne er til å stole på. Men jeg kan love deg at det finnes noen som er til å stole på og som kan høre på deg. De fleste blir ikke sure når man sier hva som er vanskelig. De blir bare glade for at man tør å dele tankene og problemene sine. Så gi det en sjanse! Prøv å snakke med noen som du ikke har snakket med før.

Har du f.eks et familiemedlem utenom foreldre, som du liker En besteforelder eller tante/onkel som virker grei? Det går an å fortelle vanskelige ting til en av dem. Dra på besøk (du er gammel nok til å spørre om å komme alene på besøk) og snakk litt med dem. Eller ring. Kanskje du kan skrive en sms som starter med: "hei! jeg lurte på om du hadde lyst til å prate litt med meg, jeg. Jeg har noen ting jeg syns det er litt vanskelig å prate med mamma og pappa om men jeg tenkte kanskje vi kunne prate litt.". Så kan dere ta det derfra.

Et alternativ er at du gjør det samme med foreldrene til en venn eller til en i klassen, en du kjenner og liker.

Eller, så kan du så klart gå til helsesykepleier på skolen - eller på helsestasjon for ungdom i den kommunen du bor i. En helsesykepleier eller annen voksen som jobber med ungdom har taushetsplikt så det er trygt å si det du vil der. Husk at voksne som jobber med ungdom er vant til å høre alle mulige ting som ungdommer kan trenge hjelp med, du kan trygt si ting der. Ingenting er for lite, ingenting er for stort. Du kan ikke "skremme" noen voksne som jobber med ungdom, de har hørt det meste før. Stol på at de vil lytte! Les også mer her om hvorfor det er så viktig å prate med noen om han har vanskeligheter, og hva du kan si for å komme i gang.

Føles det helt umulig å snakke med noen av de jeg har foreslått så kan du ringe til en hjelpetelefon. F.eks Kors på halsen eller snakkompsyken.no. Der kan du snakke anonymt. Da kan du jo også øve deg litt på å si det du vil si senere, til en voksen du kjenner. Du kan si at vi på ung ba deg ringe. Bare starte med å si at du syns det er vanskelig å vite hvordan du skal formulere deg. Men at du har noe på hjertet. Og så forsøker du å komme i gang med en samtale.

Jeg håper noen av disse tipsene vil hjelpe. Jeg vet ikke hva som har gjort deg redd for dine foreldre, men du fortsetter å være redd hjemme så må du også si ifra til noen bare på grunn av det, for sånn skal ingen barn/unge ha det. Jeg legger ved link til alarmtelefonen under her, de kan du alltid ringe.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no